Samiske profiler uenige om behovet for å behandle fornorskningen nå

På mandag holder Stortinget åpen høring om behovet for en granskingskommisjon for fornorskningspolitikken. – Dette er feil bruk ressurser, mener Ellen Inga O. Hætta, noe mange er dypt uenige i.

Flyttsamebarn, Karasjok januar 1950

FORNORSKNING: Dette bildet har nærmest blitt som et symbol for fornorskningstiden. Nå vil Stortinget høre samiske organisasjoners mening om behovet for å opprette en sannhetskommisjon om hva fornorskningen av samer og kvener har ført til.

Foto: Sverre A. Børretzen / SCANPIX

Tidligere statssekretær og Høyres politiker Ellen Inga O. Hætta mener at man nå må være ferdig med å rippe opp i fornorskningsprosessen.

– Jeg synes ikke det er riktig at vi ikke blir ferdige med dette. Jeg er usikker på hva en slik kommisjon vil kunne oppnå, og jeg vil heller se fremover, sier Hætta.

Sametingspresident Vibeke Larsen tror ikke samer flest mener det samme.

– For det samiske folk handler dette om å bearbeide århundrer med undertrykkelse, og er et viktig steg på veien videre for oss som nasjon, sier sametingspresident Vibeke Larsen.

Stortinget fylles til randen

NRK sender direkte fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomites åpne høring om stortingsrepresentantenes, Kirsti Bergstø (SV) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV), forlag om å nedsette en egen granskingskommisjon.

sametingspresident Vibeke Larsen under plenumsmøte i Sametinget

BLIR HØRT: Sametingspresident Vibeke Larsen er glad for at Stortinget nå vil høre hva samiske organisasjoner ønsker.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

En sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.

Hele 29 forskjellige organisasjoner kommer til å fortelle sin mening til Stortinget denne dagen.

– Sannhetskommisjon er feil bruk av ressurser

Sannhetskommisjonen vil være feil bruk av ressurser, ifølge Ellen Inga O. Hætta.

– Jeg tenker som så at Kongen har bedt om unnskyldning. Kirken har bedt om unnskyldning, og ved å opprette en slik kommisjon vil det gå med store ressurser, også samiske ressurser, og ikke minst mye tid.

Ellen Inga O. Hætta

– VI MÅ BLI FERDIGE: Høyrepolitiker og tidligere statssekretær, Ellen Inga O. Hætta, mener det samiske folk nå bør være kommet over fornorskningen.

Foto: Liv Inger Somby

– Disse kreftene kan man disponere på en annen måte, sier den tidligere statssekretæren for samiske saker.

Hun mener at storsamfunnet allerede har gjort et oppgjør med fornorskningen, som førte til blant annet Sametinget, og en egen grunnlovsparagraf, slik hun også argumenterer for i en kronikk i Aftenposten.

En annen som også stiller spørsmål ved en sannhetskommisjon er historieprofessor, Einar Niemi, i et innlegg i avisa Nordlys.

Unge samer: – Barnebarn har aldri fått vite

I mars avslørte NRK et hemmelig notat om at regjeringen allerede i juni 2016 anbefalte å avvise opprettelse av en sannhetskommisjon.

Regjeringen har så langt ikke ønsket å kommentere hvorvidt det er nødvendig eller ikke med en slik kommisjon.

Representanten for unge samer, ungdomsorganisasjonen Noereh, reagerte med vantro til det hemmelige notatet, og mener at legingen etter fornorskningsprosessen ikke er ferdig.

Dávvet Bruun-Solbakk

VIL HA SVAR: Leder for ungdomsorganisasjonen Noereh, Dávvet Bruun-Solbakk, mener man aldri vil komme over fornorskningen uten en sannhetskommisjon.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– I lang tid har vi som folk tiet om det fornorskingen gjorde med oss. Familier har vært stille, bestemødre har holdt det hemmelig, barnebarn har aldri fått vite, sier Noerehs leder, Dávvet Bruun-Solbakk, og fortsetter:

– Vi kan aldri nå målene vi har satt oss for den samiske ungdommen så lenge staten er for feig til å gjøre noe, sier Noerehs leder, Dávvet Bruun-Solbakk.

Noereh-lederen og sametingspresidenten får støtte fra sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren (Árja).

– Jeg tror alle har behov for å få dette ordentlig fram i offentligheten. Det hjelper ingen å sette lokk over det som har skjedd, mener Fjellgren.

Kongen beklaget

– I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk, sa Kong Harald V under åpningen av Sametinget i 1997.

Selv om Kongen med det tok et oppgjør med fornorskningspolitikken, er det mange som mener at det aldri har blitt gjort en ordentlig gjennomgang av hva statens fornorskningspolitikk hadde å si for de forskjellige samiske og kvenske folkegruppene i Norge.

Fornorskningen er betegnelsen på assimileringspolitikken som myndighetene drev mot samene og senere også kvenene i over hundre år. Prosessen startet i midten av 1800-tallet, da Norge var i ferd med å finne tilbake til det å være en egen nasjonalstat.

KONGENS 70-ÅRSDAG

KONG HARALD OG SAMETINGET: Kong Harald V har tidligere beklaget statens behandling av det samiske folk. Bildet er fra Kongens 70-års dag, der han gratuleres av daværende sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix