Hopp til innhold

Over 200.000 rein i Norge kan få datachip: – Dette er et overtramp

Idag merker reindriftssamene hvert eneste reinsdyr med øresnitt med kniv. I tillegg skal dyrene i framtida ha et annet individmerke med datachip. Samene selv mener dette er et overtramp.

Merking av rein på tradisjonell måte med øresnitt

TRADISJONELL: Øresnitt som reineieren skjærer, er individuelt personlig mønster. Alle som eier rein, har sitt eget merke.

Foto: Hans Børge Hartvigsen / NRK

Oppdatering: Voteringen i Stortinget er tatt med i saken.

Stortingsflertallet mener ny teknologi vil gjøre reindrifta mer lønnsom. Dessuten vil elektronisk ID-merking bidra til bedre avlsarbeid og enklere reintellinger, mener regjeringen.

Torsdag debatterte Stortinget det nye lovforslaget som har møtt sterkt motstand fra reindriftsnæringen og Sametinget.

– Halve øret ramler av

Blant de sterkeste kritikerne på Stortinget var en reineier.

Nancy Porsanger Anti (Sp) sa i debatten at innføringen av individmerking i tillegg til det tradisjonelle øresnittet, er et nytt overtramp mot det samiske folk.

Finnmarksrepresentanten fortalte hva som kan skje med hennes rein dersom disse får et elektronisk merke.

Porsanger forklarte at på grunn av reinens anatomi og ørets størrelse så vil det i praktisk bety at det ikke er mulig å bruke begge merkealternativene samtidig.

– Mitt reins høyre øre tåler ikke en clips pågrunn av mange øresnitt. Sånn er det bare. Da ramler halve øret av. Så kan man velge å tro på næringen eller så kan man insistere på at dette er rett, sa hun.

Sp-politikeren mener at det eneste riktige er å sende saken tilbake til departementet. Det må stilles krav til utredning av konsekvensene før en lovendring fremmes.

Nancy Porsanger Anti (t.v.) og Olaug V. Bollestad på Stortinget.

TVANG: Reineier Nancy Porsanger Anti (t.v.) møtte opp som vararepresentant på Stortinget torsdag. Her er hun i replikkordskifte med landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad.

Foto: Stortinget

I Norge hadde reindriftssamene 200 099 rein i april 2018, viser tall fra Landbruksdirektoratet. Den nye loven som blir vedtatt torsdag, innebærer dermed at samtlige dyr må merkes med ny teknologi.

Foreløpig finnes det ikke utredninger som viser hva merking med datachip vil koste næringen. Andre konsekvenser er heller ennå ikke vurdert.

Ministeren: – Fremtidsrettet

Landbruksminister Olaug V. Bollestad (KrF) har ansvaret for reindriftsnæringen. Hun deltok selv i debatten på Stortinget.

– Jeg er overbevist om at en individmerking er fremtidsrettet. Den vil bidra til mer presise og mindre ressurskrevende reintellinger både for forvaltningen og næringen selv, sa ministeren.

Bollestad og representanter fra regjeringspartiene sa at reindriftsnæringen skal involveres i arbeidet med å finne de beste løsningene for elektronisk ID-merking.

89 stemte for lovforslaget til regjeringen. Foruten regjeringspartiene, stemte også MDG og to uavhengige representanter for forslaget. 80 stemte mot. Dette var Ap, Sp, SV og Rødt.

Reineier: – Chipmerking er framtida

Endringene i reindriftsloven innebærer at den tradisjonelle måten å merke rein på med øresnitt, videreføres.

En moderne metode som regjeringen nå får gjennomslag for, er utprøvd i Finnmark. I et reinbeitedistrikt i Øst-Finnmark har dyrene fått en datachip i øret.

– Jeg mener teknologien blir et nyttig verktøy i fremtiden, sier reineier Stig Rune Smuk til NRK.

Stig Rune Smuk

FRAMTIDA: Stig Rune Smuk i reinbeitedistriktet Rákkonjárga i Øst-Finnmark har testet ut datachip på dyrene siden 2011.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Han mener imidlertid at elektronisk merking aldri vil erstatte den tradisjonelle øremerkingen med å lage snittmønster på ørene.

– Chipen kan man ikke se fra avstand med kikkert, sier han.

Smuk er imot en tvangsinnføring av teknologisk individmerking.

– Dersom staten tvinger systemet inn i næringen, så må de også ta stilling til hvordan de skal løse den økonomiske belastningen de utsetter reineiere for, sier han.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad