Hopp til innhold

Nå får hennes politidistrikt skryt – igjen

Politiet i Øst-Finnmark begynner å bli vant til gode skussmål. Men politimesteren forsikrer at det er ingen risiko for at de kommer til å «hvile på sine laurbær» av den grunn. Men mest sannsynlig nedlegges politidistriktet.

Lars Fause og Ellen Katrine Hætta (montasje)

Statsadvokat Lars Fause berømmer politimester Ellen Katrine Hætta og hennes politidistrikt for distriktets resultater.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Eilif Aslaksen / Scanpix/NRK

«Østfinnmark politidistrikt leverer meget gode resultater i første halvår av 2014. (...) oppklaringsandelen er meget høy»

Førstestatsadvokat Lars Fause er full av gode skussmål og godord overfor politidistriktet til politimester Ellen Katrine Hætta.

I en rapport fra førstestatsadvdokaten fremkommer det at Østfinnmark politidistrikt gjorde en meget god jobb i forhold til mange oppgaver det første halvåret av 2014.

Førstestatsavdokaten rapporterer blant annet:

  • Meget gode resultater for straffesaksbehandling
  • Meget høy oppklaringsprosent
  • Meget god kontroll på prioriterte straffesaker, slik som eksempelvis voldssaker.

(Artikkelen fortsetter under skjermdumpen).

Førstestatsadvokaten om Østfinnmark politidistrikt

Førstestatsadvokaten om Østfinnmark politidistrikt.

Foto: (skjermdump fra førstestatsadvokatens rapport)

Vant med skryt – men blir ikke lei av det

Det er ikke første gangen Østfinnmark politidistrikt scorer høyt på resultater.

Fra tidligere er det kjent at politidistriktet har den høyeste oppklaringsprosenten i landet – minst to år på rad.

– Det er veldig moro å få slike tilbakemeldinger, nettopp fordi vi har brukt mye krefter og ressurser på nettopp straffesaker. Etter 22. juli 2011 har det vært mye fokus på såkalt blålys-beredskap, og det har vi tatt på alvor, sier politimester Ellen Katrine Hætta til NRK.

Har selv vært statsadvokat

Politimesteren bekrefter at hun høster fordel av å ha vært statsadvokat selv, i sin jobb som politimester.

– Derfor vet jeg hvor viktig det er å priortere straffesaker i politiarbeidet. Jeg har brukt mye krefter på å motivere mine ansatte til å jobbe grundigere med disse, sier Hætta.

– Men hva er det dere gjør som ikke nødvendigvis andre politidistrikt gjør, siden dere år etter år kan vise til slike resultater?

– Vi er bevisste på å ha blålysberedskap og straffesak i hodet samtidig, når vi rykker ut. Vi må ha «to tanker i hodet samtidig». I alle saker hvor vi må rykke ut, er vi bevisste på at det opprettes politisak i etterkant.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utenfor Karasjok lensmannskontor

Politimester Ellen Katrine Hætta, da hun besøkte Karasjok lensmannskontor i sommer.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Mer pengebruk under utrykning

Ellen Katrine Hætta erkjenner at man i Østfinnmark politidistrikt bruker mer penger pr. utrykning, og at dette nok er en del av årsaken til gode resultater.

– Vi bruker mer penger når vi rykker ut, ja. Men dette lønner seg senere i arbeidet. For da trenger vi ikke å bruke like mye penger senere i saken. Dette gjør også at vi kan avslutte sakene raskere.

– Kan man gå lei av å bli skrytt av?

– Nei. Dette er veldig bra for mine ansatte, at de får bekreftet at den innsatsen de legger ned, faktisk gir resultater. Det blir lettere å opprettholde innsatsen og kvalitet med motivasjon.

Ikke mett av suksess

Politimester Ellen Katrine Hætta tør love publikum at dette ikke vil gi en «mett av suksess»-effekt i hennes politidistrikt. Innsatsen og kvaliteten i deres politiarbeid kommer ikke til å falme.

– Nei. Blant annet fordi har et meget velutviklet konkurranseinnstinkt. Vi ser til våre kolleger i andre politidistrikt, og er bevisste på at vi konkurrerer med dem, sier Hætta.

Et av landets beste politidistrikt forsvinner

For tiden pågår det en debatt om landets fremtidige politidistrikt. Her er planen at Østfinnmark politidistrikt opphører å eksistere som et eget distrikt.

Dermed ser det ut til at et av landets beste politidistrikt forsvinner.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK