Hopp til innhold

Ordførere uenige om ministerpost

Blant utvalgte ordførere i Finnmark er det ymse meninger om NSR-lederens forslag om å etablere en egen ministerpost for samiske saker.

Stortingssalen

Det er her i denne sal NSR-lederen håper det vil være en egen minister for samiske saker.

Foto: NTB Scanpix

Cecilie Hansen (Sp)

Ordfører Cecilie Hansen (Sp) i Sør-Varanger.

– Det bør ikke være behov for det. Jeg mener at enhver statsråd burde ivareta de samiske interessene innenfor sine arbeidsfelt. Jeg tror det er viktig at man ivaretar de samiske interessene både innenfor kommunal sektor, næringssektoren, kultursektoren og hva det måtte være. Jeg tror at det vil bli for mye sektortenking hvis man har en egen sameminister.

Det mener Cecilie Hansen (Sp), ordføreren i Sør-Varanger i Finnmark.

Knut Roger Hanssen

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) i Porsanger.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) i Porsanger er heller ikke noen stor tilhenger av ideen om en egen statsråd for samiske saker.

– Dette har jeg ikke hørt noe om før du spør om det nå, men sånn helt umiddelbart synes jeg ikke noe nevneverdig om denne tanken. Jeg er ordfører i en kommune der vi har mange oppgaver som ennå er uløst. Disse vil jeg anse som vel så presserende som det å ha en statsråd akkurat for samiske saker. Det tror jeg ikke er viktig. NSR har jo lov til å ønske alt mulig rart, men jeg også at deler av det samiske samfunnet også etterhvert må ha litt magemål. Da snakker jeg som finnmarking. Vi kan jo ikke bare si at bare fordi vi har samisk tilknytning så skal vi ha en egen statsråd eller en egen ditt eller egen datt. Vi må ha et fellesskap med andre mennesker også og vi har jo også de samme godene som alle andre. Det å fremme slike krav er bare med på å skjerpe konfliktnivået, påpeker Hanssen.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) i Karasjok er av en annen mening. Hun ser gjerne at det blir en egen statsråd for samiske saker.

– Ja, etter min mening burde det være en egen samisk statsråd. Jeg tror dette ville være med på å skyte fart i mange av de store samiske utfordringene som finnes i dag. En slik statsråd ville hatt en direkte forbindelse til regjeringen, og de stedene der vedtakene blir gjort. Da ville det også blitt færre ledd der man må forklare de samepolitiske utfordringene og de sakene som er viktige for det samiske samfunnet. En slik statsråd ville også sitte inne med mer kunnskap, som vedkommende da kunne dele med regjeringskollegene sine, mener Balto.

Klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta (Samefolkets parti) i Kautokeino.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ordfører Klemet Erland Hætta (Samefolkets parti) i Kautokeino mener at tanken er interessant.

– Det er en spennende tanke. Samtidig mener jeg at en slik idè fylles med et innhold. Derfor må en slik statsråd ha både makt og myndighet til å gjøre vedtak som er med på å fremme det samiske samfunnet og samiske spørsmål. Hvis det samiske samfunnet skal kunne utvikle seg, så må det selvsagt gjøres vedtak som betyr noe for det samiske samfunnet og som gir gode ringvirkninger for det samiske samfunnet, sier Hætta.

Hartvik Hansen

Varaordfører Hartvik Hansen (Felleslista) i Tana.

Foto: Mathis Eira / NRK

Varaordfører Hartvik Hansen (Felleslista) i Tana mener at dette forslaget må vurderes nøye.

– Det er vanskelig å svare noe direkte på et slikt spørsmål, men dette kan jo bli aktuelt med tiden. Da må det imidlertid rollefordelingen mellom Sametinget og statsråden avklares. Det må være helt klart hvordan dette skal fungere i praksis. En slik ministerpost skal ikke på noen måte kunne rokke ved den betydningen Sametinget har for det samiske samfunnet, og Sametinget må fortsatt spille en vesentlig rolle i de politiske prosessen videre. En slik ministerpost vil imidlertid være viktig med tanke på å koordinere arbeidet innenfor regjeringen og samarbeidet med Sametinget, sier Hansen.

Hartvik Hansen tror ikke det er mulig å realisere dette i denne stortingsperioden. En flertallsregjering kan selvsagt gjennomføre noe slikt, hvis de finner det hensiktsmessig. Han tviler imidlertid på om en eventuell regjering med Høyre og Fremskrittspartiet i neste valgperiode i det hele tatt vil snakke om noe slikt.

– Det beste for samene

Lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, sier det beste for samene ville være en egen minister for samiske saker .

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg hører at den sittende ministeren, som har ansvaret for samiske saker, ønsker fornyelse og derfor ønsker en ny person i posisjonen som statssekretær for samiske saker. Jeg vil heller råde Rigmor Aasrud til å pusse støvet av det gamle forslaget om å etablere en egen post som sameminister. Dette må gjøres hvis hun virkelig vil fornye og løfte opp samepolitikken, sier parlamentarisk leder i NSR, Aili Keskitalo.

Hun mener at samiske saker er såpass viktig at det vil være ønskelig med en slik ministerpost.

– Vi trenger en minister som følger samiske saker helt frem til regjeringsbordet. Dette ville virkelig være med på å gi samiske saker et løft, mener Keskitalo.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK