Hopp til innhold

Ordførere uenige om ministerpost

Blant utvalgte ordførere i Finnmark er det ymse meninger om NSR-lederens forslag om å etablere en egen ministerpost for samiske saker.

Stortingssalen

Det er her i denne sal NSR-lederen håper det vil være en egen minister for samiske saker.

Foto: NTB Scanpix

Cecilie Hansen (Sp)

Ordfører Cecilie Hansen (Sp) i Sør-Varanger.

– Det bør ikke være behov for det. Jeg mener at enhver statsråd burde ivareta de samiske interessene innenfor sine arbeidsfelt. Jeg tror det er viktig at man ivaretar de samiske interessene både innenfor kommunal sektor, næringssektoren, kultursektoren og hva det måtte være. Jeg tror at det vil bli for mye sektortenking hvis man har en egen sameminister.

Det mener Cecilie Hansen (Sp), ordføreren i Sør-Varanger i Finnmark.

Knut Roger Hanssen

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) i Porsanger.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordfører Knut Roger Hanssen (H) i Porsanger er heller ikke noen stor tilhenger av ideen om en egen statsråd for samiske saker.

– Dette har jeg ikke hørt noe om før du spør om det nå, men sånn helt umiddelbart synes jeg ikke noe nevneverdig om denne tanken. Jeg er ordfører i en kommune der vi har mange oppgaver som ennå er uløst. Disse vil jeg anse som vel så presserende som det å ha en statsråd akkurat for samiske saker. Det tror jeg ikke er viktig. NSR har jo lov til å ønske alt mulig rart, men jeg også at deler av det samiske samfunnet også etterhvert må ha litt magemål. Da snakker jeg som finnmarking. Vi kan jo ikke bare si at bare fordi vi har samisk tilknytning så skal vi ha en egen statsråd eller en egen ditt eller egen datt. Vi må ha et fellesskap med andre mennesker også og vi har jo også de samme godene som alle andre. Det å fremme slike krav er bare med på å skjerpe konfliktnivået, påpeker Hanssen.

Anne Toril Eriksen Balto

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordfører Anne Toril Eriksen Balto (Sp) i Karasjok er av en annen mening. Hun ser gjerne at det blir en egen statsråd for samiske saker.

– Ja, etter min mening burde det være en egen samisk statsråd. Jeg tror dette ville være med på å skyte fart i mange av de store samiske utfordringene som finnes i dag. En slik statsråd ville hatt en direkte forbindelse til regjeringen, og de stedene der vedtakene blir gjort. Da ville det også blitt færre ledd der man må forklare de samepolitiske utfordringene og de sakene som er viktige for det samiske samfunnet. En slik statsråd ville også sitte inne med mer kunnskap, som vedkommende da kunne dele med regjeringskollegene sine, mener Balto.

Klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta (Samefolkets parti) i Kautokeino.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ordfører Klemet Erland Hætta (Samefolkets parti) i Kautokeino mener at tanken er interessant.

– Det er en spennende tanke. Samtidig mener jeg at en slik idè fylles med et innhold. Derfor må en slik statsråd ha både makt og myndighet til å gjøre vedtak som er med på å fremme det samiske samfunnet og samiske spørsmål. Hvis det samiske samfunnet skal kunne utvikle seg, så må det selvsagt gjøres vedtak som betyr noe for det samiske samfunnet og som gir gode ringvirkninger for det samiske samfunnet, sier Hætta.

Hartvik Hansen

Varaordfører Hartvik Hansen (Felleslista) i Tana.

Foto: Mathis Eira / NRK

Varaordfører Hartvik Hansen (Felleslista) i Tana mener at dette forslaget må vurderes nøye.

– Det er vanskelig å svare noe direkte på et slikt spørsmål, men dette kan jo bli aktuelt med tiden. Da må det imidlertid rollefordelingen mellom Sametinget og statsråden avklares. Det må være helt klart hvordan dette skal fungere i praksis. En slik ministerpost skal ikke på noen måte kunne rokke ved den betydningen Sametinget har for det samiske samfunnet, og Sametinget må fortsatt spille en vesentlig rolle i de politiske prosessen videre. En slik ministerpost vil imidlertid være viktig med tanke på å koordinere arbeidet innenfor regjeringen og samarbeidet med Sametinget, sier Hansen.

Hartvik Hansen tror ikke det er mulig å realisere dette i denne stortingsperioden. En flertallsregjering kan selvsagt gjennomføre noe slikt, hvis de finner det hensiktsmessig. Han tviler imidlertid på om en eventuell regjering med Høyre og Fremskrittspartiet i neste valgperiode i det hele tatt vil snakke om noe slikt.

– Det beste for samene

Lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, sier det beste for samene ville være en egen minister for samiske saker .

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg hører at den sittende ministeren, som har ansvaret for samiske saker, ønsker fornyelse og derfor ønsker en ny person i posisjonen som statssekretær for samiske saker. Jeg vil heller råde Rigmor Aasrud til å pusse støvet av det gamle forslaget om å etablere en egen post som sameminister. Dette må gjøres hvis hun virkelig vil fornye og løfte opp samepolitikken, sier parlamentarisk leder i NSR, Aili Keskitalo.

Hun mener at samiske saker er såpass viktig at det vil være ønskelig med en slik ministerpost.

– Vi trenger en minister som følger samiske saker helt frem til regjeringsbordet. Dette ville virkelig være med på å gi samiske saker et løft, mener Keskitalo.

Korte nyheter

  • 650 nuora geahččalit guolásteamis dán geasi

    62 nuora Romssas eret besset dán geasi geahččaladdat guolásteamis. Oktiibuot leat 650 nuora Norggas registrerejuvvon nuoraidbivdui, ja juohke goalmmádas sis lea nieida.

    – Ulbmilin lea rekrutteret eanet nuorra guolásteddjiid. Mis lea oassi sullii 23 proseantta vuollel 30 jagi ja lea mihttomearrin oažžut eanet nuoraid válljet guolástanámmáha, lohká Dag Sørlig Norgga mearrabiebmoráđis.

    Álggaheapmi dáhpáhuvvá našunála nuoraidbivdoortnega bokte, ja ii leat beare maŋŋit čálihit iežas. Dán jagi dat gusto áigodagas njukčamánu 17. beaivvis gitta golggotmánu 16. beaivái, ja juohke registrerejuvvon nuorra guolásteaddji sáhttá vuovdit iežas bivddu gitta 50 000 ruvdnui.

    Ungdomsfiskerne ser etter krabber på Sandfjorden.
    Foto: Carolyn Hannigan
  • Hilggui Tik toka geahččaleami garvit ođđa lága

    EU-duopmostuollu hilggui odne Tik Toka geahččaleami garvit ođđa digitála njuolggadusaid mat galget ráddjet stuorra teknologiijafitnodagaid fámu, dieđiha AFP.

    Lei mannan skábmamánus go EU dajai ahte TikTok ja máŋga eará lávddi, earret eará Apple ja Meta, fertejit čuovvut njuolggadusaid mat leat «Digitála márkanlágas». Láhka mii gáržžida máilmmi stuorámus fitnodagaid čađahit mearkkašahtti rievdadusaid das mo sii doibmet.

    TikTok logo
    Foto: Reuters
  • Giron suohkan háliida vearuhit turisttaid: – Buorre jurdda

    Bealli ruoŧa turistagielddain oaivvildit ahte turisttat galget máksit sierra duristavearu. Giron lea okta dain.

    – Dat lea vuohki oažžut eanebuid dohkehit turistaealáhusa, lohká Emilia Töyrä (S), gielddastivrra nubbijođiheaddji.

    Norrbottenis lea SVT jearan turistavearu birra Árjepluovve, johkamohki ja Girona gielddaid jođiheddjiin

    Dat gielddat leat dan 30 gieldda searvvis gos leat eanemus turisttat olmmošlogu ektui leamaš maŋemus jagi.

    Kiruna
    Foto: Kiruna komune