Hopp til innhold

Ordførere i Indre-Finnmark: – Det samiske må komme styrket ut av politireformen

For ordførerne i Karasjok og Kautokeino er det samiske perspektivet viktig i nærpolitireformen.

Ordførere i Indre-Finnmark: – Det samiske må komme styrket ut av politireformen

Ordfører i Karasjok Anne Toril Eriksen Balto og fungerende ordfører i Kautokeino Hans Isak Olsen mener at det samiske må komme styrket ut av politireformen

Foto: Fotomontasje/NRK

Regjeringen har klart å samle et betydelig politisk flertall bak politireformen, som blant annet innebærer at dagens 27 politidistrikter slås sammen til tolv nye distrikter. Regjeringspartiene Høyre og Frp, samt Venstre, KrF og Arbeiderpartiet stiller seg bak den.

Finnmark blir ikke delt i to distrikter som opprinnelig planlagt. Det opprinnelige forslaget gikk ut på å slå sammen Vest-Finnmark og Troms. Det innebærer også at Troms blir ett politidistrikt.

– Må mestre samisk

Fungerende ordfører i Kautokeino Hans Isak Olsen er fornøyd med at Finnmark blir ett politidistrikt. Han har store forventninger til nærpolitireformen.

– Mitt ønske er at vi beholder lensmannskontoret i Kautokeino og får de tjenestefolkene vi skal ha i Kautokeino. Språkmessig ønsker jeg at de som skal tjene i Kautokeino mestrer samisk språk, sier Olsen, og forteller at i Kautokeino kommune er det en veldig dårlig politisituasjon per i dag.

– Vi har ikke politi etter kontortid her i kommunen. To stillinger ble flyttet til Alta og vi fikk lovnad fra regionlensmannen og politimesteren at det skulle bli mye bedre for Kautokeino, i og med at man har vaktordning i Alta som også skulle dekke Kautokeino, men det har dessverre vist seg at det har slått helt feil. Når vi har trengt politi i Kautokeino, har det vært vanskelig å få det, og det har vært lang ventetid. ​Det fortelles at det skal bli bedre for publikum etter at reformen er gjennomført, men likevel har jeg ikke fått forsikringer om at det skal bli bedre for oss her i Kautokeino.

Vil ha egen Indre-Finnmark region

Olsen håper også at det opprettes en Indre-Finnmark region innenfor Finnmark politidistrikt.

– Det hadde vært en fordel for Indre-Finnmark, vi har jo Indre-Finnmark tingrett, som er etablert med tanke på å betjene den samiske befolkningen. Vi vet at Kautokeino og Karasjok er landets to største kommuner i areal, så det sier seg selv at det krever ressurser å dekke denne regionen. Vi er også verdens største reindriftskommuner og det burde vært et krav at den næringen får bli betjent på samisk.

– Kan bygge på samiskkompetansen i Karasjok

Også ordfører i Karasjok Anne Toril Eriksen Balto håper og ønsker at det samiske kommer styrket ut av politireformen, både i forhold til språk og kulturforståelse.

– Jeg håper at politireformen holder det som er målet med det å ha nærpoliti, og at det ikke blir en sentralisering av politiressursene til de større byene. Vi må fortsatt få beholde de ressursene vi har og det samiske må komme styrket ut av det. Vi har allerede god kompetanse i Karasjok som vi kan bygge på.

Ordføreren i Karasjok tar stednavnene som et eksempel på at det er behov for samisk språkkompetanse.

– Vi har mange samiske stedsnavn her. Mange ganger kan det kanskje an være vanskelig for de som ikke har samisk språkkompetanse, å forstå hvor dette er, sier Eriksen Balto.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.