NRK Meny
Normal

Ordfører: – Vi måtte ta det samiske på alvor på en helt annen måte enn før

De siste årene har det samiske i Hamarøy fått mye fokus og oppmerksomhet. Men slik har det ikke alltid vært.

Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen tar til orde for å synliggjøre det samiske mere.

Ikledd kofta avduket ordfører i Hamarøy, Rolf Steffensen (Ap), i 2014 det samisk-norske kommuneskiltet langs E6.

Foto: Sander Andersen / NRK

Hamarøy kommune har de siste årene fokusert mer og mer på det samiske.

Godt synlige skilt med samiske navn dukket opp rundt om i hele kommunen. Det samiske har også fått god plass i kommunens fremtidsplaner.

Dette på toppen av at Hamarøy i 2010 vedtok et offisielt samisk navn: Hábmer.

Underkommunisert og liten bevissthet

Hva har skjedd? Hvorfor så stort fokus på det samiske?

Man må tilbake til 2009 for å forstå hvorfor det samiske har blitt så viktig for Hamarøy.

– Det som skjedde i 2009 var at Nordlandsforskning forsket på Hamarøy, og peket tydelig på at det samiske og det tokulturelle var veldig underkommunisert. At vi hadde liten bevissthet på det i vår kommune, sier ordfører Rolf Steffensen (Ap), og fortsetter:

– Vi fikk også en veldig klar forståelse for at hvis kommunen skulle lykkes med utviklingsarbeidet, så måtte vi ta det samiske på alvor på en helt annen måte enn før.

Synliggjøring og fremtidsplan

Siden den gang har kommunen jobbet med det samiske etter to linjer, forklarer den avtroppende ordføreren.

– Det ene er å synliggjøre det samiske. Ut i fra en erkjennelse om at det som ikke vises, det finnes ikke. Eller sagt på en annen måte, det som synes i landskapet, det blir viktig.

– I tillegg har vi jobbet med kommuneplanen som har tre satsingsområder. Bolyst, folkehelse og næring. På alle disse områdene har det samiske vist seg å være viktig.

Skiltet på samisk i Hamarøy

Slike store, godt synlige skilter med samisk navn, finnes i hele Hamarøy.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Undertrykt og sett ned på

Som en flerkulturell kommune, har Hamarøy innsett at det samiske er en ressurs.

– Dette tror jeg er underkommunisert i de fleste kommunene, og det er veldig lite forståelse for det. Det har nok med vår vanskelige historie å gjøre. At det samiske har vært undertrykt og sett ned på så lenge, mener Rolf Steffensen.

– Å frigjøre seg fra det, og begynne å se på det samiske som noe positivt og en viktig utviklingsfaktor, har vært en viktig øvelse for oss.

Samiske skilt og fremtid

Det mest konkrete som kommunen har gjort hittil, er å få på plass skilter med samiske navn.

– Det mest synlige vi har gjort er synliggjøringsarbeidet. At vi har skilter med samiske navn på offentlige bygg og langs veiene i kommunen.

I kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2014-2025 tar kommunen først utgangspunkt i en erkjennelse av det tokulturelle Hamarøy, forklarer Steffensen.

– Om hva som har gått galt i historien slik at det samiske i Hamarøy har blitt usynliggjort. Vi har tatt et oppgjør med det, og vi har sagt veldig tydelig at vi ønsker og er avhengige av at alle, også samene i kommunen vår, har krav på likeverdighet. Og det må vises på alle samfunnsområder.

Og det samiske er nevnt på alle områder i kommuneplanens samfunnsdel: Bolyst, folkehelse og næring.

En god kommune å bo i

Hamarøy skal være en god kommune for samene å bo i på alle måter.

– Det gjelder alt i fra bolig, til å kunne gjenkjenne sitt eget språk i det offentlige rom, og ha forventninger om at man skal kunne blir møtt med og på samisk i kommunen, sier Steffensen.

– Og alt ligger jo til rette for at vi på sikt kan komme inn i det samiske språkforvaltningsområdet. Når tiden for det måtte være klar.

Mangel på likeverd

Også forståelsen for folkehelsa er viktig, fastslår Steffensen.

– Vi ser jo at helse er et av de områdene hvor mangelen på likeverd har vært størst. Det å ha en forståelse for hva en samisk helse er for noe, er ikke uten videre gitt at man har.

God plass til reindrifta

Innenfor næring har Hamarøy to fokuser når det gjelder det samiske. Reindrift og turisme.

– Det ene er å ha respekt for at Hamarøy alltid har vært, og fortsatt er, en viktig kommune for reindrifta. Dette er en ressurs som vi ønsker å ta vare på. Det er viktig at det i kommuneplanen er slått fast at reindrifta skal ha gode vilkår. Det er et viktig signal til de som jobber i næringa, at de kan være trygge på det.

– Og så har vi fokus på reiseliv. Om det ikke er så mange aktører i kommunen, så er det andre aktører i nabokommunene som kan tenke seg å etablere seg, og utvikle reiselivnæring, innenfor det samiske i Hamarøy. I såfall er de hjertelig velkommen, avslutter ordføreren.