Hopp til innhold

Ordfører: – Slik kan også din kommune få fart på boligbygging

Distriktskommune har fått nesten 100 nye boenheter de siste årene, men har fremdeles behov for flere. – Boligetterspørselen er umettelig, sier ordføreren.

Rolf Steffensen

SOLA SKINNER: Hamarøyordfører Rolf Steffensen viser frem noen av boplassene som er bygd i Hamarøy de siste årene.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Hamarøy kommune har knappe 1800 innbyggere og dårlig økonomi. Likevel har de fått nesten 100 nye boenheter de siste fem årene.

– Det er en fantasisk situasjon, og en vekker for alle, sier Hamarøyordfører Rolf Steffensen.

Og enda flere boliger er under bygging.

– Vi er på ingen måte ferdig.

Funnet nøkkelen

Hamarøy kommune har sammen med Husbanken og en privat utbygger utviklet Hamarøymodellen, en modell som hjelper kommuner med å få bygd flere boliger.

Og det beste av alt – kommunen trenger ikke å investere en eneste krone.

Ordfører Rolf Steffensen deler gjerne løsningen med andre kommuner som ønsker å gjøre det samme.

– Gjennom at kommunen definerer et behov for boliger for vanskeligstilte så ligger det allerede der en nøkkel for finansiering hos Husbanken. Da vil Husbanken kunne støtte med tilskudd og lån til en privat utbygger, forteller ordføreren, og legger til:

– Og så kan man gjøre en avtale med den private utbyggeren at de i tillegg forplikter seg til å bygge og drive andre boliger for det ordinære boligmarkedet.

Hamarøymodellen

Det er også blitt laget en egen brosjyre som kort forteller om metoden.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Vanskelig boligsituasjon

Ordføreren kan fortelle om en vanskelig boligsituasjon i sin egen kommune for fem år siden.

Da var det ingen tilgjengelige boliger i Hamarøy.

– Kommunen var på full fart inn i Robek-lista og vi forstod at vi ville aldri ha mulighet til å løse de utfordringene vi sto ovenfor dersom kommunen alene skulle gjøre den jobben, mener Steffensen.

– Resultatet av samarbeidet med private aktører og Husbanken er at vi nærmer oss 100 nye boenheter, pluss 16 som er under oppbygging. Og ytteligere seks er under planlegging.

Blomstrer

Han mener det er fullt mulig å snu negative trender også i andre små distriktskommuner.

– Man tenker gjerne at det går nedenom og hjem for småkommuner og at folk vil flytte vekk. Ja det er sikker slik, men vi ser også at dersom man legger til rette så er det mulig både å få folk i husene og få ny virksomhet til å blomstre.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.