Hopp til innhold

Ordfører: – Det samiske har en veldig positiv energi i byen vår

I 2011 ble et samisk skilt i Bodø ramponert flere ganger. Siden da har det samiske hatt en rivende utvikling. – Utrolig å oppleve framgangen, mener en politiker.

Ida Pinnerød

Ida Pinnerød (Ap) mener at det samisk beriker byen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Svein Olsen

Svein Olsen (Rødt) holdt en interpellasjon om samisk råd.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

I en diskusjon i bystyret i Bodø i forrige uke om opprettelsen et samisk råd, gikk flere politikere på talerstolen for å fremheve arbeidet med det samiske i Bodø.

– Det er inne i tiden å gjøre prinsipielle vedtak, mener interpellant Svein Olsen (Rødt).

Representant Randolv Gryt (SV) har fulgt debatten om det samiske gjennom flere tiår.

– Det er utrolig å oppleve for en fremgang det har vært. Vi snakker om samiske spørsmål i dag på en helt annen måte enn på 80-tallet, fastslår Gryt fra talerstolen.

Randolv Gryt

Randolv Gryt (SV) er glad for utviklingen som det samiske opplever i Bodø.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Kraftig oppblomstring

I 2011 fikk Bodø lulesamiske stedsnavnskilt, Bådåddjo, langs byens innfartsårer. Skilt som måtte gjennomgå hærverk flere ganger.

Det samiske skiltet var et av de første synlige tegnene. Et tegn på at det samiske i byen skulle oppleve kraftig oppblomstring i årene som følger.

For eksempel er et språksenter og en samisk barnehageavdeling nylig vedtatt. Sametinget og kommunen har inngått en samarbeidsavtale, mange samiske artister besøker byen, og i tillegg skal det bygges en gamme.

Dette kommer i tillegg til en årlig samisk kulturuke tilknyttet samenes nasjonaldag, og under byens 200-årsjubileum fikk det samiske stor oppmerksomhet.

Bodø-Bådåddjo-skilt

I 2011 kom dette samiske skiltet på plass i byen. Etter hærverk måtte det byttes ut flere ganger.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Finner frem til sine samiske røtter

Randov Gryt trekker også frem noen erfaringer fra sitt verv som leder for Skjerstad gårds- og slektshistorie.

Ida Gudding Johnsen, listetopp for Venstre i Nordland

Ida Gudding Johnsen (V) understreker at det samiske trenger ekstra oppmerksomhet.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

– Da jeg vokste opp i Skjerstad, var det ingen samer der. Men i dag er den samiske befolkningen betydelig større enn de som står i manntallet. Nå er det faktisk slik at folk spør om hjelp til å finne frem til sine samiske røtter, i stedet for å fornekte dem, forteller Gryt til NRK.

– Jeg mener at de samiske satsingene vil være med på å akselerere utviklingen i den retningen at samisk er akseptert og ansett som et viktig politikkområde.

Ida Gudding Johnsen (V) uttrykker fra talerstolen at hun er veldig glad for at det samiske har fått en helt annen anerkjennelse og fokus også i Bodø kommune.

– Det er et område som er forsømt i mange år og trenger en ekstra kraft for å videreføre det som er en del av vår felles kulturarv.

Det er ikke snakk om at man må opprettholde den samiske kulturen, men vi trenger nesten å gjenskape den.

Ida Gudding Johnsen (V)

– Det samiske beriker oss

Også ordføreren opplever at det er god utvikling på samiske saker.

– Det samiske beriker oss som en kommune. Vi har mye som skjer på det området, og vi får til mye. Min opplevelse er at vi gjør en god jobb, selv om man alltid kan gjøre mer, sier ordfører Ida Pinnerød (Ap) til NRK.

I forrige uke behandlet bystyret i Bodø både en sak om opprettelse av samisk barnehageavdeling og samisk språksenter.

– At det samiske i det hele tatt er tema i løpet av veldig mange bystyremøter tenker jeg er bra, selv om vi alltid vil ha en vei å gå etter, mener ordføreren.

– Hvorfor har Bodø så stort fokus på det samiske?

– Jeg tror det handler om at vi har noen veldig dyktige folk i kommunen som er engasjert, og som setter dette på dagsordenen, er opptatt av det, og som aldri gir seg, svarer Pinnerød, og legger til:

– Men det handler også om at vi har veldig god erfaring med å jobbe med det samiske. Samisk kulturuke er noe som alle i Bodø har omfavnet og synes er bra. Dette gjør at vi får en positiv driv rundt det samiske. Det samiske har en veldig positiv energi i byen vår.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.