NRK Meny
Normal

80 flyktninger i transitt i Porsanger: – Bussene kommer før lysene er slått på i mottakene

Private aktører i Porsanger har så langt tatt hånd om 80 nyankomne flyktninger. Det planlegges flere. Det fører til frustrasjon for noen, økte inntekter for andre.

Kjell Åge Andreassen

Medeier i Nord-Norsk Mottakssenter, Kjell Åge Andreassen. er klar over at kommunen ønsker mer informasjon, og sier at det kommer på et senere tidspunkt.

Foto: Piera Balto / NRK

Nybakt ordfører i Porsanger, Aina Borch (Ap) er frustrert. Hun reagerer på at private aktører ikke gir henne informasjon og siste nytt om flyktningene som har ankommet kommunen for å oppholde seg på transittmottak.

– Kommunen skal tross alt levere en del tjenester til de som kommer. Manglende informasjon gir oss utfordringer på mange måter, sier hun til NRK.

Hun forteller at det er kommunen sin plikt å tilby akutt helsehjelp for de som trenger det, og at det er vanskelig å gjøre uten å vite hvor mange som kommer.

Les også: Enda et hotell i Kirkenes blir transittmottak

Privat marked

I går holdt rådmann i Porsanger, Gunnar Lillebo et møte med krisestaben for å få en situasjonsoppdatering. Han beskrives tilstanden i kommunen som overkommelig, men uvanlig. Det er også derfor private aktører og ikke kommunen selv sørger for å huse menneskene som kommer.

Aina Borch (Ap)

Ordfører Aina Borch skulle ønske hun fikk mer informasjon om flyktningene som ankommer kommunen.

Foto: Piera Balto / NRK

– Jeg har forståelse for at vi ikke klarer å følge normale rutiner i denne sammenhengen, og at private også derfor blir en del av denne prosessen.

– Det er jo snakk om en del penger å tjene her også?

– Ja, det er det. Men nå er det slik at dette er mennesker som har behov for beskyttelse og hjelp. Så lenge vi ikke har et tilstrekkelig offentlig apparat for å sørge for det, må vi henvende oss til det private markedet.

Pentti Kokko er aksjeeier i Skoganvarre Villmark AS, hvor de 80 flyktningene nå er bosatt. Han bekrefter at han vinner økonomisk ved å ta vare på de som kommer og trenger midlertidig opphold.

– Det betyr mye, spesielt nå på mørketiden. Normalt stenger vi, men nå har vi mulighet til å bosette. Det er klart det har økonomisk betydning.

– Hvor mye tjener dere på det?

– Det holder vi mellom oss.

Kokko sier at de muligens er åpne for å ta imot også neste høst, men understreker at den viktigste jobben de gjør per dags dato er å se til at alle er i god form.

Penti Kokko

Penti Kokko er aksjeeier i Skoganvarre Villmark AS. Han vil ikke oppgi hvor mye han tjener på å huse 80 flyktninger.

Foto: Piera Balto / NRK

Les også: Politiet bygger brakkeleir på grensa for å huse flyktninger

Enormt press

Det er Nord-Norsk mottakssenter som er operatør på vegne av UDI. De sørger for transittplasser i Øst-Finnmark til flyktningene, og samarbeider tett med Utlendingsdirektoratet. Så langt har kommunen tatt imot 80 flyktninger. Medeier Kjell Åge Andreassen forklarer situasjonen slik:

– Vi er veldig pressa bakfra. Vi får hele tiden henvendelser om å pushe på. Det har skjedd at bussene har stått på utsiden her nesten før vi har fått skrudd på lysene i mottaket.

Ifølge Andreassen betaler UDI rundt 700 kroner per person per natt. Han sier at de får såpass godt betalt fordi de på rask tid må tilrettelegge anlegg. Må grunn av for mye å gjøre og manglende kontrakter, uteblir også informasjonen til kommunen.

– Vi har sagt at vi jobber med prosjektene, og at vi kommer tilbake med dem når avtalene er i boks. Så lenge avtalene ikke er i orden, kan jeg ikke si noe mer.

Skoganvarre Villmark AS

Her på Skoganvarre Villmark AS bor det nå 80 flyktninger.

Foto: Piera Balto / NRK

Les også: Her går flyktninger til fots mot grensen til Russland

Andreassen mener kommunen ikke bør være så bekymret for at de skal få press på seg.

– Hvis alt går bra skal vi klare å håndtere denne saken.

Samtidig innrømmer medeieren at UDI også har et ansvar hva gjelder informasjonsflyt.

– Kommunen blir dyttet til side, og egentlig skal Utlendingsdirektoratet hjelpe oss å informere kommunene. De har heller ikke tid, dessverre.

Vil ikke knekke ryggen på kommunen

Det bekrefter regionsdirektør i UDI, Bjørn Fridfeldt, til NRK.

– Vi kommer ofte på etterskudd, fordi det primære hos oss har vært å finne tilstrekkelig med plasser. Da blir det ofte sånn at vi konsentrerer oss om det, så kommer informasjonen i etterkant.

Bjørn Fridfeldt, UDI region nord på Senjehesten statlige mottak.

Bjørn Fridfeldt er regionsdirektør for UDI. Han sier de vil unngå å knekke ryggen på kommunene ved å bosette for mange flyktninger.

Foto: Håvard Lior / NRK

– Forstår du at kommunen mangler info?

– Det gjør jeg. Jeg håper vi kan ta det igjen senere.

Fridfeldt forteller til NRK at de presser kommunene til det helt ytterste hva gjelder å ta imot flyktninger. Han understreker at de vet når nok er nok.

– Vi forsøker holde oss innenfor en grense slik at vi ikke knekker ryggen på det kommunale tjenesteapparatet. Selv om de i utgangspunktet ikke kan si nei til å ta imot flyktninger, lytter vi til dem.

– Hvor mange kommuner i Finnmark bør forberede seg på å ta imot flyktninger?

– Det er vanskelig å si, rett og slett fordi vi ikke vet hvor lenge denne krisen vil vare.

Les også: Asylsøkerne har oppdaget Nord-Finland