Debatten har vært knallhard med høy temperatur.
Flere titalls selskaper, idrettslag og andre som har brukt urfolks kulturer i sine produkter, har det siste året endret logoer og navn.
I Norge er Norturas joikakaker i den gamle innpakningen snart historie.
Diplom-IS og Hatting er også i gang med å endre navn og design på sine produkter.
I Danmark har Nationalmuseet nylig sluttet å bruke ordet eskimo. En dansk isprodusent kvitter seg også med merkevaren «Eskimo».
Stjernekamp-vinneren fra nord er glad for disse endringene.
– For meg er det en selvfølge at stereotypier av samer og andre urfolk ikke hører hjemme i 2020, sier hun.
SAMEGUTT OG JOIK: Dette er en stereotypisk fremstilling av samer, mener Ella Marie Hætta Isaksen. Hun har heller ikke sansen for at joik knyttes til produktet. – Kjøttbollene har ikke noe med joik å gjøre, sier hun.
Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK– Måtte stålsette meg
Logo-endringene ble gjenstand for heftige diskusjoner.
SIER IFRA: – Min bestemor og mor har opplevd mer hets enn meg. Jeg har ikke opplevd den verste fornorskningstiden, og våger å si ifra om ting som ikke er greit, sier hun.
Foto: Julia Marie Naglestad / NRKFlere mener opprøret mot urfolks-inspirerte merkevarer er unødvendig,
På sosiale medier blir samer latterliggjort og hetset.
Også Hætta Isaksen fikk gjennomgå i kommentarfeltene.
– Jeg skal ærlig innrømme at det har vært tøft. Det siste året har jeg blitt sjikanert mer enn noen gang før. Jeg stålsatte meg. Jeg visste at i år var jeg klar for å tåle dette, sier hun.
- Les også:
– Stolt av å være urfolk
22-åringen fra Tana i Øst-Finnmark tenker på fremtidige generasjoner.
I et lengre perspektiv vil små seiere til sammen bety mye for samer, mener hun.
– Jeg er stolt av å være urfolk. Det håper jeg mine fremtidige barn også blir. De skal slippe å se sin kultur fremstilt på en stereotypisk måte, sier Hætta Isaksen.
Hun gleder seg over at urfolk andre steder i verden også har fått gehør for disse sakene.
- Les også:
– Vi er mennesker, ikke maskoter
I USA feirer også professor Charlene Teters ved Institute of American Indian Arts en seier.
SPOKANE: Charlene Teters er av spokane-folket, en urfolksgruppe som tradisjonelt har bebodd østlige deler av delstaten Washington.
Foto: PressebildeHun er lykkelig over at en av verdens største sportsklubber, «Washington Redskins», omsider skifter navn.
– Vi er mennesker. Ikke maskoter. Disse logoene og kallenavnene reduserer oss til tegneseriefigurer, og umenneskeliggjør oss, sier hun.
«Redskins» (rødhuder) er brukt som skjellsord på urfolk i Amerika.
Etter at «Washington Redskins» annonserte navnebytte, har andre sportsklubber og skoler gjort det samme.
Et ølbryggeri i Wisconsin har også kommet til at deres logo er utdatert. (Ekstern lenke på engelsk)
– Skolene har et stort ansvar
Gjennom navn som chief (høvding) og redskins (rødhud) har skolene i USA opprettholdt stereotypier av landets urfolk, mener Teters.
Og til de som mener dette er trivielle og små saker, sammenlignet med kamper for landrettigheter og språk, har 68-åringen en klar beskjed:
– Husk hva slags syn på urfolk slike kallenavn og maskoter har innprentet til resten av befolkningen. Til barn og ungdom, som kanskje er fremtidige dommere og lærere.
– Urfolk vil aldri bli tatt på alvor og behandlet som likeverdig personer, så lenge vi ikke oppfattes som mennesker, men som mytiske figurer, sier Charlene Teters.
DEMONSTRASJON: Charlene Teters har gått i bresjen for å få klubber som «Washington Redskins» til å kvitte seg med et navn som urfolk opplever som rasistisk.
Foto: Privat- Les også:
Modige ungdommer
9. august er FNs Internasjonale dag for urfolk. (ekstern lenke)
Fortsatt er kampen mot rasisme og brudd på menneskerettigheter aktuelle kampsaker.
VIKTIG SEIER: Det at nettopp storklubben «Washington Redskins» skifter navn, har stor gjennomslagskraft, tror Laila Susanne Vars. Det er ofte vanskeligere å få gehør hos myndigheter enn hos private selskaper i slike saker, sier hun.
Foto: Liv Inger Somby / NRKMed det som bakteppe er det ikke rart at urfolk vil fjerne diskriminerende navn og logoer, mener Laila Susanne Vars.
Hun er leder for FNs ekspertgruppe for urfolks rettigheter (EMRIP).
– Urfolk finner seg ikke lenger i at andre bestemmer hvordan de skal fremstilles. De vil selv bestemme hva som er akseptabelt, sier Vars.
- Les også:
Dette er viktigere for de unge enn for dem som deltok i rettighetskamper på 70 og 80 tallet, mener Vars.
– De er kanskje modigere enn foreldrene var, som har opplevd mer rasisme. Den generasjonen våget ikke i like stor grad å ta til motmæle mot krenkende fremstilling av urfolk, sier hun
- Les også:
- Les også:
- Les også: