Hopp til innhold

Opprøret fortsetter - nei til Washington Redskins, Joika og begrep som eskimo

– Stoltheten som min generasjon føler for sin kultur, gjør at vi tør å ta et oppgjør med stereotypier av urfolk, sier artist Ella Marie Hætta Isaksen.

The Washington Redskins

SKIFTER NAVN: Washington Redskins er et av USAs beste fotballag. I over 80 år har de hatt et navn som er skjellsord på amerikanske urfolk. Urfolk er også karikert på klubbens logo. Nå er logoen og navnet historie.

Foto: RON SACHS / CORBIS EDITORIAL

Debatten har vært knallhard med høy temperatur.

Flere titalls selskaper, idrettslag og andre som har brukt urfolks kulturer i sine produkter, har det siste året endret logoer og navn.

I Norge er Norturas joikakaker i den gamle innpakningen snart historie.

Diplom-IS og Hatting er også i gang med å endre navn og design på sine produkter.

I Danmark har Nationalmuseet nylig sluttet å bruke ordet eskimo. En dansk isprodusent kvitter seg også med merkevaren «Eskimo».

Stjernekamp-vinneren fra nord er glad for disse endringene.

– For meg er det en selvfølge at stereotypier av samer og andre urfolk ikke hører hjemme i 2020, sier hun.

Joika-kakesr

SAMEGUTT OG JOIK: Dette er en stereotypisk fremstilling av samer, mener Ella Marie Hætta Isaksen. Hun har heller ikke sansen for at joik knyttes til produktet. – Kjøttbollene har ikke noe med joik å gjøre, sier hun.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Måtte stålsette meg

Logo-endringene ble gjenstand for heftige diskusjoner.

Stjernekamp 2019

SIER IFRA: – Min bestemor og mor har opplevd mer hets enn meg. Jeg har ikke opplevd den verste fornorskningstiden, og våger å si ifra om ting som ikke er greit, sier hun.

Foto: Julia Marie Naglestad / NRK

Flere mener opprøret mot urfolks-inspirerte merkevarer er unødvendig,

På sosiale medier blir samer latterliggjort og hetset.

Også Hætta Isaksen fikk gjennomgå i kommentarfeltene.

– Jeg skal ærlig innrømme at det har vært tøft. Det siste året har jeg blitt sjikanert mer enn noen gang før. Jeg stålsatte meg. Jeg visste at i år var jeg klar for å tåle dette, sier hun.

– Stolt av å være urfolk

22-åringen fra Tana i Øst-Finnmark tenker på fremtidige generasjoner.

I et lengre perspektiv vil små seiere til sammen bety mye for samer, mener hun.

– Jeg er stolt av å være urfolk. Det håper jeg mine fremtidige barn også blir. De skal slippe å se sin kultur fremstilt på en stereotypisk måte, sier Hætta Isaksen.

Hun gleder seg over at urfolk andre steder i verden også har fått gehør for disse sakene.

– Vi er mennesker, ikke maskoter

I USA feirer også professor Charlene Teters ved Institute of American Indian Arts en seier.

Charlene Teters

SPOKANE: Charlene Teters er av spokane-folket, en urfolksgruppe som tradisjonelt har bebodd østlige deler av delstaten Washington.

Foto: Pressebilde

Hun er lykkelig over at en av verdens største sportsklubber, «Washington Redskins», omsider skifter navn.

– Vi er mennesker. Ikke maskoter. Disse logoene og kallenavnene reduserer oss til tegneseriefigurer, og umenneskeliggjør oss, sier hun.

«Redskins» (rødhuder) er brukt som skjellsord på urfolk i Amerika.

Etter at «Washington Redskins» annonserte navnebytte, har andre sportsklubber og skoler gjort det samme.

Et ølbryggeri i Wisconsin har også kommet til at deres logo er utdatert. (Ekstern lenke på engelsk)

– Skolene har et stort ansvar

Gjennom navn som chief (høvding) og redskins (rødhud) har skolene i USA opprettholdt stereotypier av landets urfolk, mener Teters.

Og til de som mener dette er trivielle og små saker, sammenlignet med kamper for landrettigheter og språk, har 68-åringen en klar beskjed:

– Husk hva slags syn på urfolk slike kallenavn og maskoter har innprentet til resten av befolkningen. Til barn og ungdom, som kanskje er fremtidige dommere og lærere.

Urfolk vil aldri bli tatt på alvor og behandlet som likeverdig personer, så lenge vi ikke oppfattes som mennesker, men som mytiske figurer, sier Charlene Teters.

 Charlene Teters.

DEMONSTRASJON: Charlene Teters har gått i bresjen for å få klubber som «Washington Redskins» til å kvitte seg med et navn som urfolk opplever som rasistisk.

Foto: Privat

Modige ungdommer

9. august er FNs Internasjonale dag for urfolk. (ekstern lenke)

Fortsatt er kampen mot rasisme og brudd på menneskerettigheter aktuelle kampsaker.

Ansiktsbilde av Laila Susanne Vars

VIKTIG SEIER: Det at nettopp storklubben «Washington Redskins» skifter navn, har stor gjennomslagskraft, tror Laila Susanne Vars. Det er ofte vanskeligere å få gehør hos myndigheter enn hos private selskaper i slike saker, sier hun.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Med det som bakteppe er det ikke rart at urfolk vil fjerne diskriminerende navn og logoer, mener Laila Susanne Vars.

Hun er leder for FNs ekspertgruppe for urfolks rettigheter (EMRIP).

– Urfolk finner seg ikke lenger i at andre bestemmer hvordan de skal fremstilles. De vil selv bestemme hva som er akseptabelt, sier Vars.

Dette er viktigere for de unge enn for dem som deltok i rettighetskamper på 70 og 80 tallet, mener Vars.

– De er kanskje modigere enn foreldrene var, som har opplevd mer rasisme. Den generasjonen våget ikke i like stor grad å ta til motmæle mot krenkende fremstilling av urfolk, sier hun

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK