Hopp til innhold

Ønsker Skånland velkommen som språkforvaltningskommune

– Skånland er et viktig samisk område og er derfor ønsket som en del av det samiske språkforvaltningsområdet, sa sametingspresident Aili Keskitalo, da hun i dag møtte Skånland kommunestyre.

Aili Keskitalo og ordfører i Skånland

Sametingspresident Aili Keskitalo møtte ordfører Helene Berg Nilsen og resten av kommunestyret i Skånland i dag og informerte om rettigheter og plikter kommunen vil få hvis de blir en språkforvaltningskommune.

Foto: Mathis Eira

Sametingspresidenten hadde i dag tatt turen til Skånland for å informere kommunestyret om forvaltningsområdet for samisk språk.

– Vi vil gjerne ha et formelt samarbeid med kommuner i dette området, og ordningen med språkforvaltnigskommuner gir mulighet for samarbeid spesielt i forhold til språk, men også på andre områder.

Håper på vedak i løpet av året

Arbeiderpartiet, SV og partiet Rødt, som etter valget i fjor høst overtok makta i Skånland kommuene, har blitt enige om at Skånland kommune så fort som mulig skal søke om å bli med i språkforvaltningsområdet.

Ordfører Helene Berg Nilsen tør ikke å si når kommunen kommer så langt, men håper at de får et vedtak i kommunestyret i løpet av 2016.

Skånland kommunestyre
Foto: Mathis Eira

– Nå er vi midt oppi en kommunereform som tar veldig mye tid. I dag har vi fått grunninformasjonen som vi trenger, også får vi ta det derifra. Saken må opp i kommunestyret, og det må gjøres et vedtak om vi skal søke oss inn i forvaltningsområdet eller ikke. Jeg vet ikke hvor mye utredningsarbeid vi trenger i forhold til det,sier Nilsen.

Frykter kommunereformen kan forsinke prosessen

Varaordfører, Odd -Are Hansen (SV) synes det var en ære å få besøk av sametingspresidenten, men han frykter at kommunereformen kan brukes som et argument for å forsinke søkeprosessen.

Odd-Are Hansen

Varaordfører frykter at kommunereformen kan brukes for å forsinke søknadsprosessen.

Foto: Mathis Eira

– Det som kan være et lite skjær i sjøen, og som blir brukt som et argument, er at kommunereformen skal gi en hindring. Nå vet vi at kommunereformen skal være klart til 1. januar 2020, vi kan ikke vente så lenge med å starte prosessen i Skånland, sier Hansen.

Venstre og Høyre hadde flertallet i kommunestyret ved forrige periode, og da ble ikke denne saken fremmet. Pål Johansen (V) sier det er for tidlig å si om han vil støtte en slik søknad.

– Personlig så ser jeg vel så mange muligheter som utfordringer med det. Nå er det en utredning kommunen må lage og det kommer midt i kommunereform-prosessen. I intensjonsavtalene med de andre kommunene er ikke dette mye berørt, om i det hele tatt. Her er nok en vei å gå ennå, både med å involvere innbyggerne og kommunene.

– Bør avgjøres i en folkeavstemning

Tidligere ordfører, Einar Aune (H) sier at man trenger mer fakta på bordet før man kan avgjøre om kommunen bør bli en språkforvaltningskommune.

Einar Aune

Tidligere ordfører Einar Aune mener at man bør ha en folkeavstemning før man avgjør om Skånland kommune skal bli med i forvaltningsområdet for samisk språk.

Foto: Mathis Eira

– Det ble stilt spørsmål her om dette ville gjelde bare samiske brukere eller om det skulle gjelde samtlige i kommunen. Vi må gå veien videre og få avklart en del ting, sier han.

Aune mener at denne saken kanskje bør avgjøres i en folkeavstemning.

– Et råd vi fikk i dag var å involvere innbyggerne og holde folkemøter. Jeg tenker at dette kanskje burde avgjøres i en folkeavstemning, sier Aune.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK