Hopp til innhold

Ønsker samisk møteplass i Tromsø

Tromsøs ordfører besøkte Karasjok torsdag, og vil inngå en avtale med Sametinget.

Møte

Byråd Jonas Stein Eilertsen, sametingsråd Ellinor Marita Jåma og ordfører Jens Johan Hjort var fornøyde plenumssalen.

Foto: Tor Emil Schanche / NRK

Torsdag fikk Sametinget besøk av Tromsø kommune representert gjennom byråd Jonas Stein Eilertsen (Venstre) og ordfører Jens Johan Hjort (Høyre).

Ordføreren var fornøyd etter møtet med sametingsrådet.

– Det var et meget godt møte mellom to parter som har et felles mål. Vi har blitt enige om at vi skal utarbeide en avtale mellom Sametinget og Tromsø kommune med konkrete punkter som går på Tromsø kommunes ivaretakelse av samisk språk og kultur, sier Hjort.

Han sier at avtalen skal være etterprøvbar, og at administrasjone er satt i sving med på utarbeide innholdet.

Møteplass

– Et av punktene som vi har diskutert i dag og som partene har vært enige om vil være en veldig spennende ting, er en samisk møteplass i Tromsø. Det er det et behov for, sier ordføreren.

– Vi tror at det er mulig å lage en veldig god møteplass og et forum som skal ha et godt innhold og også være et viktig symboltiltak i kjølvannet av den uverdige prosessen vi har hatt i Tromsø kommune, forteller ordføreren - som sier han vil ha et tiltak som forener.

Montasje

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk.

Foto: NRK

Også trekket av søknaden om Tromsøs innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde har vært diskutert på dagens møte i noen grad.

– Vi har vært inne på det, men det har ikke vært noe sentralt tema. Vi har i dette møtet valgt å se framover, sier ordføreren til NRK.

Ikke ombestemt seg

Det omstridte vedtaket i Tromsø kommunestyre i november i fjor hadde to punkter. Det ene var trekk av søknaden om innlemmelse i språkforvaltningsområdet, det andre var å fortsette å videreutvikle samisk spåk og kultur i Tromsø. Det er derfor ordføreren har reist til Karasjok, sier Jens Johan Hjort.

– Har ditt besøk her fått deg til å endre mening hvorvidt man skal søke om innlemmelse?

– Nei, det har det ikke. Det jeg har vært opptatt av å si i hele prosessen er at vi må forholde oss til det kommunestyret har vedtatt.

(...) jeg kan ikke komme inn og diskutere en omkamp eller hvordan vi på sikt kan få Tromsø inn i språkforvaltningsområdet

Jens Johan Hjort, ordfører i Tromsø

– Det er del av mitt mandat også - jeg kan ikke komme inn og diskutere en omkamp eller hvordan vi på sikt kan få Tromsø inn i språkforvaltningsområdet. Vi tenker heller konstruktivt hva vi kan gjøre som et alternativ innenfor andre rammer og innenfor det Sametinget og Tromsø kommune har av midler og muligheter.

Forsoningsmøte

Sametingsrådet møtte Tromsø kommune tidligere i vinter, og inviterte kommunen til Karasjok på bakgrunn av den opphetede debatten rundt Tromsøs innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde.

– Vi har tatt et stort steg i dag med det at vi skal gå denne veien i forhold til å styrke og utvikle det samiske i Tromsø, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma i Åarjel-Saemiej Gielh (Sørsamiske Røster).

Demonstrasjon

Det var forventet at byrådets mye omtalte forslag kom til å bli gjennomført ettersom de borgerlige hadde fått flertall etter valget.

Foto: Tove Jensen

– Ikke direkte feil å kalle det et forsoningsmøte, sier Hjort - hva sier du?

– Det er jo på sett og vis det, men vi må respektere det vedtaket som Tromsø kommune har gjort. Samtidig synes vi det er viktig at den samiske befolkninga har et godt tilbud. Tromsø er en samisk bykommune som tiltrekker seg samer fra hele landet.

Lagt saken bak seg

– Hvorfor forsøkte dere ikke å overtale ordføreren til å endre standpunkt hva gjelder innlemmelse i språforvaltningsområdet?

– Den saken var på det tidspunktet avgjort, skulle jeg til og si. Det hadde vært en valgkamp og signalene kom allerede da. For oss er det viktig å se hva kan vi gjøre nå. Vi har på en måte lagt den saken bak oss, sier Jåma.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK