Hopp til innhold

Nervei-dommen sjokkerer presidenten

Sametingspresidenten ønsker å invitere reineiere og Nervei veilag til et nytt forhandligsmøte slik at Nervei-folket får bygge den planlagte veien.

Gunn Johansen (t.v.), Egil Olli og Olaf Nilsen
Foto: Anne Kristine Rikardsen / NRK

– Jeg ønsker å prate om saken, og høre hva som er problemet, sier sametingspresident Egil Olli.

Han mener dommen i Hålogaland lagmannsrett om stans i veibyggingen, bryter med menneskerettighetene.

GULDAL: Bovde odda ságastallan coahkkimii.

Vei til Nervei

Nervei-folket ønsker dialog med reinbeitedistriktet

Foto: NRK

Reinbeitedistrikt 13 krevde full stans i veibyggingen til den lille bygda i Tanafjorden. Reineierne fikk medhold i ankesaken i Hålogaland lagmannsrett.

Sjokkert

Lagmannsretten krever at Nervei veilag må komme fram til en avtale om erstatning med reinbeitedistriktet.

I tillegg må veilaget betale erstatning til reineierne, fordi de startet byggingen uten tillatelse.

Dommen sjokkerer sametingspresidenten.

– Nervei-folket har rett til å bygge veien de har kjempet for i nesten 50 år. Jeg synes dommen bryter menneskerettigheter, sier Olli.

Positiv til nytt møte

Ordfører Marius Nilsen i Gamvik er positiv til et nytt forhandligsmøte. Han mener det også er nødvendig med et slikt møte sametingspresidenten planlegger.

– Dommen kan føre til dårligere samarbeid mellom fastboende i kommunen og reineierne. Nå er stemningen veldig negativ i forhold til reindrifta, sier Nilsen.

Ønsker dialog

Nervei veilag ønsker dialog med reineierne og stiller gjerne på et nytt møte.

– Dette er et fint initiativ av sametingspresidenten, det er bra med dialog, sier leder Olaf Nilsen i Nervei veilag.

Sametingspresidenten inviterte reineierne og veilaget til møte allerede i fjor høst, men da kom ingen fra distriktet .

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.