Hopp til innhold

Ønsker mer samisk undervisning

Det er på tide at samiske barn lærer seg flere samiske språk, mener Tana kommunes språkmedarbeider Hartvik Hansen.

Hartvik Hansen

Hartvik Hansen er språkmedarbeider i Tana kommune. Nå ønsker han økt samiskspråklig kompetanse blant samiske barn.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Hør radiosaken på samisk.

–Håpet er at fremtidens samiske barn skal slippe å ty til engelsk eller andre språk fordi de ikke forstår hverandres samiske språk. Derfor synes jeg det er på tide at barna lærer seg også andre samiske språk, og ikke bare deres eget.

I alt finnes det ni samiske språk. I motsetning til norsk som har flere dialekter, anses ikke de samiske språkene som dialekter av et språk, men som forksjellige språk.

Artikkelen fortsetter under

Forskjellen mellom de samiske språkene kan ikke sammenlignes med forskjellen mellom bokmål og nynorsk, da det forskjellene kan være så store at det er vanskelig å forstå hverandre. Til tross for dette mener Hansen at språkforskjellene er overkommelige.

–Det er ikke umulig å tillære seg flere språk, ei heller er forskjellene så store at barn ikke kan lære seg de, mener Hansen.

Krever stålvilje

Ole Henrik Magga

Den tidligere Sametingspresidenten og professor i Samisk språk, Ole Henrik Magga, er skeptisk til gjennomførelsen av Hansens forslag.

Foto: Rune Petter Ness / Scanpix

Professor i samisk språk, Ole Henrik Magga, anser Hansens forslag som praktisk urealistisk. Han peker blant annet på antall skoletimer per år.

–Det er allerede store utfordringer knyttet til samisk undervisning på skolen. Allerede nå sliter vi med å undervise barna på deres eget samiske språk, en undervisning de har krav på. Men for all del, om viljen er tilstede fra alle hold, så er ingenting umulig.

Støttes fra politisk hold

Ellinor Marita Jåma

Sametingsrådets Ellinor Marita Jåma er positiv til Hansens forslag.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Sametingsrådets Ellinor Marita Jåma er positiv til Hansens forslag.

–Jeg synes dette er en veldig positiv tanke. Per i dag må ofte samer slå over til norsk fordi man ikke forstår hverandres samiske språk. Jeg tror det ligger en del i mentaliteten våres, vi tenker at våres språk er så ulik at vi ikke forstår hverandre. Hvis vi greier å snu denne mentaliteten til å tenke annerledes, og lærer oss forskjellene på språkene, så tror jeg at man i fremtiden kan klare å kommunisere på samisk.

Korte nyheter

  • Samisk kunstner med utstilling på Astrup Fearnly

    Astrup Fearnly museet i Oslo åpnet denne uken en ny utstilling av den samiske kunstneren Silje Figenschou Thoresen.

    Installasjonen er kalt «Et stille og beskyttet farvand, de overliggende lag gik uforstyrret hen over den / Jaskes ja suodjaluvvon oalli, gearddit dan bajábealde mannet ráfálaččat meattá».

    Verket er bestilt og produsert av Astrup Fearnley museet.

    Den vises i en av museets største utstillingssaler i 2. etasje av bygget, der også Astrup Fearnley-samlingen er utstilt.

    Thoresen, som bor i Kirkenes, er opptatt av samiske design- og håndverkstradisjoner.

    I arbeidet med sine verk utforsker hun disse tradisjonene. Thoresen gjenbruker ulike typer materialer som enten er funnet ute i naturen, er rester fra en byggeplass eller er annen overskudds-materiale.

    Dette er den andre større utstillingen med en kvinnelig samisk kunstner i Oslo på kort tid.

    Nylig ble Nasjonalmuseets store soloutstilling av Britta Marakatt-Labbas kunst avsluttet.

    Installasjon av den samiske kunstneren Silje Figenschou Thoresen utstilt, på Astrup Fearnley museet i Oslo.
    Foto: Christian Øen
  • Sámi dáiddáris sierračájáhus Oslos

    Dán vahkus rahppui sámi dáiddára Silje Figenschou Thoresen čájáhus Astrup Fearnley museas Oslos.

    Dáiddačájáhusa lea son gohčodan «Jaskes ja suodjaluvvon oalli, gearddit dan bajábealde mannet ráfálaččat meattá».

    Thoresen ássá Girkonjárggas ja geavaha gávdnon dávviriid hukset installašuvnnaid ávdnasiin. Ávdnasat sáhttet leat earret eará muorra, bábir ja plastihkka.

    Astrup Fearnly musea lea beakkán Tjuvholmenis Oslos, ja lea njunnošis davviriikkain dáládáidaga dahje ođđaáigásaš dáidaga gaskkusteamis.

    Dá lea nubbi stuorra sierračájáhus oanehis áiggis ovtta sámi nisson dáiddáriin stuorra museas Oslos. Gieskat loahpahuvvui Britta Marakatt-Labba čájáhusNorgga Našunálamuseas.

    Åpning av Silje Figenschou Thoresens utstilling på Astrup Fearnley museet september 2024.
    Foto: Helle Holm
  • Čalmmustahttet iešsorbmeneastadeami

    Dán mánu 10.beaivvi čalmmustahttojuvvo iešsorbmeneastadeapmi máilmmiviidosaččat.

    Guovdageainnus rahpet dan beaivvi girku oapmahaččaide ja earáide, čállá Ávvir (ávvir.no).

    Suohkanpsykologa, heahtejoavku ja psyhkalaš dearvvašvuođajoavku maid bohtet dien deaivvadeapmái Guovdageainnu girkus.

    Sámediggeráđđi lea geassit maid juolludan ruđaid iešsorbmeneastadanbargguide.

    Dalle lei Girku SOS mii oaččui doarjaga Sámedikkis.

    Sii leat davviriikkalaš álbmotdearvvašvuođafierpmádahkii čohkkemen buohkaid geat barget iešsorbmeneastademiin Sámis.

    Girku SOS lea Norgga stuorimus birrajándora heahtebálvalus telefovnna ja interneahta bokte.

    Girku Guovdageainnus
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK