Hopp til innhold

Ønsker mer samisk undervisning

Det er på tide at samiske barn lærer seg flere samiske språk, mener Tana kommunes språkmedarbeider Hartvik Hansen.

Hartvik Hansen

Hartvik Hansen er språkmedarbeider i Tana kommune. Nå ønsker han økt samiskspråklig kompetanse blant samiske barn.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Hør radiosaken på samisk.

–Håpet er at fremtidens samiske barn skal slippe å ty til engelsk eller andre språk fordi de ikke forstår hverandres samiske språk. Derfor synes jeg det er på tide at barna lærer seg også andre samiske språk, og ikke bare deres eget.

I alt finnes det ni samiske språk. I motsetning til norsk som har flere dialekter, anses ikke de samiske språkene som dialekter av et språk, men som forksjellige språk.

Artikkelen fortsetter under

Forskjellen mellom de samiske språkene kan ikke sammenlignes med forskjellen mellom bokmål og nynorsk, da det forskjellene kan være så store at det er vanskelig å forstå hverandre. Til tross for dette mener Hansen at språkforskjellene er overkommelige.

–Det er ikke umulig å tillære seg flere språk, ei heller er forskjellene så store at barn ikke kan lære seg de, mener Hansen.

Krever stålvilje

Ole Henrik Magga

Den tidligere Sametingspresidenten og professor i Samisk språk, Ole Henrik Magga, er skeptisk til gjennomførelsen av Hansens forslag.

Foto: Rune Petter Ness / Scanpix

Professor i samisk språk, Ole Henrik Magga, anser Hansens forslag som praktisk urealistisk. Han peker blant annet på antall skoletimer per år.

–Det er allerede store utfordringer knyttet til samisk undervisning på skolen. Allerede nå sliter vi med å undervise barna på deres eget samiske språk, en undervisning de har krav på. Men for all del, om viljen er tilstede fra alle hold, så er ingenting umulig.

Støttes fra politisk hold

Ellinor Marita Jåma

Sametingsrådets Ellinor Marita Jåma er positiv til Hansens forslag.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Sametingsrådets Ellinor Marita Jåma er positiv til Hansens forslag.

–Jeg synes dette er en veldig positiv tanke. Per i dag må ofte samer slå over til norsk fordi man ikke forstår hverandres samiske språk. Jeg tror det ligger en del i mentaliteten våres, vi tenker at våres språk er så ulik at vi ikke forstår hverandre. Hvis vi greier å snu denne mentaliteten til å tenke annerledes, og lærer oss forskjellene på språkene, så tror jeg at man i fremtiden kan klare å kommunisere på samisk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK