NRK Meny
Normal

Hvem har krav på pengene?

Ventetiden for å få tilkjent erstatning for tapt skolegang etter andre verdenskrig ble til en langtekkelig affære for mange. Nå etterlyser Sametingsrådet mer informasjon og åpenhet om en sak som ser ut til å ha gått litt i glemmeboken for samfunnet.

Eldre

For de som har tapt skolegang etter andre verdenskrig var ventetiden lang for å få tilkjent erstatning. Fortsatt hersker det tvil om gangen i slike saker.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Silje Karine Muotka/Kenneth Hætta / Sametinget

En oversikt over søknadene og tilkjenningskriteriene er på ønskelisten til Sametingsråd Silje Karine Muotka, det skriver hun i en kronikk.

Behovet for dette så Sametingsrådet etter forespørsel fra publikum. Nå mener hun det er på tide at Stortinget viser kortene i behandlingsgangen av slike erstatningskrav, en gang for alle.

– Vi i Sametinget har ikke oversikter over antallet saker, måten disse saker er behandlet på eller det samlede antallet oppreisninger som er innrømmet. Dermed er vi feil instans å henvende seg til i slike saker, skriver Muotka i en kronikk.

Men dette ønsker Sametingsrådet å få en endring på. Nå har de nå sendt brev til Stortinget der de instendig ber om informering om billighetserstatningsordningen.

– "En vond sak"

Oppreisningssaken for de med tapt skolegang er en "vond sak", slik Muotka beskriver det. Etter flere søknadsrunder fra ulike foreninger over tiår, ble de første erstatningskravene innfridd i 2006. Det skjedde etter at datidens regjering tilpasset billighetserstatningskravene.

– Vanligvis gis det ikke erstatning på grunn av forhold som skyldes krig eller fornorskning, var normen for behandlingen av slike erstatningskrav, ifølge tidligere regjeringer.

– Samer og kvener som både tapte skolegang som følge av krigen, og som ikke fikk opplæring på eget morsmål på grunn av fornorskningspolitikken, er en gruppe som likevel må anses for å ha kommet særlig uheldig ut. Billighetserstatningsordningen er derfor nå tilpasset slik at det likevel er mulig for denne gruppen å få billighetserstatning, lød det fra Storting og Regjering anno 2006.

Billighetserstatningen har tidligere vært på 70.000 kr. Utvalget som har behandlet søknadene om erstatning har tildigere måttet tåle kritikk for blant annet lang behandlingstid.

LES OGSÅ: "Tapt skolegang" krever mer i erstatning

Nå mener også Sametingsrådet at det er på tide med en liten oppvask.

– Det er viktig at det samiske samfunnet som er de berørte i saken får innsikt og oversikt over hvordan disse sakene håndteres, og om søkemulighetene for de som enda ikke har sendt søknad, avslutter Muotka.