Tidligere stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo fra Alta er kritisk til at det opprettes en sannhets- og forsoningskommisjon. Stortinget vedtok 20. juni i år at det skal opprettes en kommisjon som skal granske fornorskningspolitikken mot samene og kvenene i Norge.
– Vi må komme videre. Vi må passe oss for å rendyrke elendigheten. Det er ikke sikkert at det vil komme noe godt ut av det. Elendighet og fattigdom har det vært over hele landet og det har vært diskriminering av hele befolkningen i Finnmark, mener Ballo.
Aner fra Tornedalen
Ballos forfedre kom fra Tornedalen til Finnmark, men han ønsker ikke at fornorskningen av kvenene skal granskes.
– Hvilken rolle spiller det for meg i dag hva de finner ut om mine folk fra 1800-tallet, omså noen av de ble myrdet. Dette er ikke annet enn historiske fenomen, sier Ballo.
– Skal jeg i ettertid si huff og gru hvor forferdelig det var, nå må jeg få erstatning, spør Ballo retorisk. Jeg lever mitt liv helt uavhengig av hva som skal ha skjedd med mine kvenske forfedre i Øver-Tornio, sier Ballo.
Glad for sannhets- og forsoningskommisjonen
Leder i Norske Kveners forbund, Hilja Huru, er uenig med Ballo. Hun er glad for at Stortinget vedtok å nedsette en sannhets- og forsoningskommisjon.
Hilja Huru, leder i Norske Kveners forbund.
Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK– Det er behov for å granske det som har har skjedd og få frem hele historien fra begynnelse til slutt. Hvordan dette har påvirket kvenene og samene dengang og hvilke konsekvenser dette har hatt i ettertid, sier Huru.
– For kvenene er vedtaket en viktig annerkjennelse av fornorskningen som har vært mot kvenene, siden de ikke har fått noen unnskyldning fra offisielt hold, sier Huru.
Ikke nødvendig med kvensk opplæring
Olav Gunnar Ballo mener også at det ikke er nødvendig at kvenske barn lærer kvensk språk på skolen.
– Finsk er det levende språk, kvensk er jo gammel-finsk. Hvorfor skal man dyrke det gammel-finske språket, spør Ballo.
– Det å dyrke det spesielle, med krav om at staten i et dynamisk samfunn skal ivareta det som var, er jeg skeptisk til. Alle kulturer er i endring, og med de endringer er samfunnet nødt til å endre seg, sier Ballo.
Lederen for Norske Kveners forbund mener på sin side at det er viktig at kvenske barn lærer kvensk på skolen.
– Det er mange ulike navn på kvensk, noen sier det er gammel-finsk, men det er helt klart at det er et eget språk. Det er det som er kvenene sitt språk. Vi mener at mener vi at opplæringsloven må endres slik at kvenske barn får rett til å lære kvensk på skolen, sier Hilja Huru.
