NRK Meny
Normal

– Bakgrunnen for 1852-opprøret må bli vektlagt

– Det bør ikke bare bli Hollywood-action, sier kjennere av opprøret i Kautokeino. 

Nils Gaup og Anni-Kristiina Juuso
Foto: Erik Aavatsmark for Rubicon/Sandrew Metronome Norge

Konservator Ola Graff ved Tromsø Museum sier det vil være litt synd dersom filmen ikke fremstilles historisk korrekt.

Også historiker Aage Solbakk mener det er viktig at bakgrunnen for selve opprøret kommer fram i filmen.

– Den finner man noen år før 1852, sier han.

GULDAL: 1852-filbma

Håper fellene unngås

Ola Graff har i mange år jobbet med det historiske materialet om Kautokeino-opprøret. Han gleder seg til å se filmen.

– Jeg aner ikke hvordan Gaup har laget filmen, men jeg håper han ikke går i noen feller, sier han til NRK Sámi Radio.

Graffs håp er at regisøren kommer "på innersiden av menneskene" som var involvert i opprøret.

– Jeg håper han ikke bare fokuserer på det ytre, dramatiske og voldsomme. Filmen kan lages som en ren Hollywood-action som fremstiller opprørerne som fæle, morderiske og grusomme. Dette vil være en gammeldags måte å gjøre det på, og det tror jeg ikke Nils Gaup gjør.

Konservatoren er mer spent på om regisøren vil snu opp-ned på framstillingen.

– Han kan lage action som fokuserer på samene som de store heltene. De som sto opp mot de store kolonistene i Sameland. Virkeligheten er ikke så enkelt.

– Mord er mord

Konsevatoren mener det er forståelig at enkelte av samene reagerte i 1852, men sier likevel at de gikk over en grense.

– De tenkte kanskje at ved å utrydde "de onde", så utryddet man også "det" onde". Et mord er et mord; dette kommer man ikke utenom. De gikk jo over ei grense de aldri skulle ha trådt over. De gjorde seg til forbryere også, sier Graff til NRK Sámi Radio.

Og her ligger en av fellene, tror Graff.

– Filmen må ikke fremstille opprørerne bare som de store fantastiske heltene.

– Halve filmen må vise bakgrunnen

Historiker Aage Solbakk

Historiker Aage Solbakk.

Foto: Tom Hardy

Historiker Aage Solbakk sier det er meget viktig at det som skjedde i årene før opprøret vektlegges i filmen.

– Mitt håp er at halve filmen brukes til å fortelle om bakgrunnen, sier han.

Han trekker fram den religøse vekkelsen som presten Lars Levi Læstadius skapte.

– Dessuten er det viktig å trekke fram de sosiale forholdene som brennevinssalget skapte. Alkoholismen eksplodert i Kautokeino. Læstadius brukte sterke ord og virkemidler for å få folk til å slutte.

Solbakk viser til at samene som senere laget opprør, var de som ble inspirert og omvendt av Læstadius.

– Troen deres sto i sterk kontrast med det handelsmannen og øvrigheten i Kautokeino sto for. De så også at presten Stochflet bodde hos handelsmannen som solgte brennevin. Dette påpekte samene, men ble møtt med straffeforfølgelse, forteller Solbakk.

– Hinsides reaksjon 

Konservator Ola Graff tror 1852-mennenskene var virkelige mennesker som reagerte mot forhold de fant å være urettferdig.

– Samene reagerte mot ansettelsen av en lensmann som hadde vitnet falskt mot Læstadius. I tillegg solgte handelsmannen brennevin. Det kan være mange elementer som gjorde at de reagerte mot urett.

Kampen på vidda
Foto: Erik Aavatsmark for Rubicon/Sandrew Metronome Norge

Opptakten til opprøret i november 1852 fant sted allerede året før. En gruppe samer opponerte spesielt mot prestenes budskap og den norske øvrigheten

– Den norske øvrigheten reagert urimelig sterkt. En av de som protesterte i kirka, fikk halvannet års fengsel. Reinflokkene deres ble beslaglagt. Det var en reaksjon helt hinsides og det er ikke rart folk ble forbannet, sier Graff.

Både opprørere og mordere

Han mener de som sto i spissen, både kan betegnes som opprørere og mordere.

– De reagerte mot den norske øvrigheten som var undertrykkende og urimelig. Jeg synes man kan betrakte dem som rettferdige opprørene. Likevel er det klart at de til syvende og sist valgte å bli mordere. Jeg tror at dette gjorde at mistet sympati. De valgte å gå en vei som gjorde at de ikke ble gode mennesker.