Hopp til innhold

Ønsker flyttbare reinskilt

Leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) tror at det kan være veien å gå for å redusere påkjørsler av rein.

Nils Henrik Sara
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Politiet i Vest-Finnmark har i det siste registrert mange påkjørsler av rein, og har også tidligere oppfordret bilistene til å vise større aktsomhet slik at antall påkjørsler reduseres.

– Et av problemene er at de fleste vegskilt som advarer om at det er rein langs veiene står året rundt, også i perioder når det ikke er rein i området, og da blir bilistenes respekt for disse svekket, sier NRL-leder Nils Henrik Sara.

Skilting etter behov

Bare i løpet av fredagen fikk politiet melding om at 8 reinsdyr var påkjørt i Vest-Finnmark. Siden midten av september har flere titalls reinsdyr mistet livet i møte med bilister. Disse ulykkene har skjedd i områder der det er skiltet om at det er rein langs veiene.

Sara tror at en del av disse påkjørslene kunne vært unngått dersom reinbeitedistriktene kunne fått utdelt mobile vegskilt fre Vegvesenet som de kan sette opp etter behov.

Vår erfaring er at de skiltene som står på samme sted i år etter år etterhvert ikke blir respektert av de som bor i området fordi de vet at det ikke er rein der året rundt, og derfor hadde det beste vært om reindrifta kunne fått disponere skilt som de kan sette opp og ta ned etter bruk, sier Sara.

Han vet at enkelte reinbeitedistrikter har brukt slike mobile skilt og de har iallfall så langt gitt best effekt og redusert antall påkjørsler av rein, sier Sara.

Mer synlig politi

På bakgrunn av de mange reinpåkjørslene i Vest-Finnmark har politiet i fått inntrykk av at bilistene ikke kjører etter forholdene når de kjører på dyr. Sara tror at det også kunne hatt en preventiv virkning dersom for eksempel reinpolitiet kunne vært mer synlig i de områdene der det er mye rein langs veiene.

– I forbindelse med reinskilling, kalvemerking, reinslakting og annen lignende aktivitet som foregår ved reingjerder i nærheten av veier kunne det vært svært nyttig at politiet var synlig, sier Sara.

Han tror at flere ville redusere farten og vise større aktsomhet når de ser en politibil i disse områdene og på den måten kunne kanskje en god del reinpåkjørsler vært unngått.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.