Hopp til innhold

Ønsker Beaska som NSR-leder

Beaska Niillas er foreslått som ny leder i Norske Samers Riksforbund.

Beaska-Niillas

Beaska Niillas foreslås som ny leder i NSR. Han sier selv at han er klar for den store og viktige oppgaven.

Foto: Erica Johansson / Nrk Sápmi

Sametingsrepresentant Beaska Niillas er forslått som ny leder i Norske Samers Riksforbund, NSR, av Tana sameforening.

NSR må velge ny leder på landsmøtet i Oslo, som holdes første helgen i oktober, fordi konstituert leder Gunn-Britt Retter har gitt valgkomiteen i NSR beskjed om at hun ikke fortsetter.

– Vi kjenner til at det jobbes i lokallagene i disse dager med eventuelle kandidater til både ledervervet og andre styreplasser, så fristen på å melde inn kandidater er ikke gått ut, sier Aike Niillas Selfors som er i valgkomiteen til NSR.

Flere nye på vei inn

Den største samiske organisasjonen NSR har sitt 43. landsmøte i Oslo, helgen 3.-5.10.

I dag har ikke valgkomiteen fått inn forslag på andre lederkandidater utenom forslaget til Tana Sameforening, som vil ha Beaska Niillas som ny NSR-leder.

Konstituert leder Gunn-Britt Retter tar ikke gjenvalg, det gjør heller ikke landsstyremedlemmene Håkon Eriksen eller Biret Risten Sara.

– Vi kommer til å se på forslagene som kommer inn og skal jobbe frem mot landsmøtet i oktober, sier Selfors.

Samme i NSR-U

Også i ungdomsorganisasjonen NSR-U har flere meldt at de ikke ønsker gjenvalg. Leder Piera Heaika Muotka fortsetter ikke. Saia Stueng, Sara Elen Kuhmunen og Kai Henrik Skum tar heller ikke gjenvalg, så valgkomiteen må også finne nye kandidater til styret i ungdomsorganisasjonen.

– Beaska Niillas er en stor kandidat til ledervervet i NSR, selv om han ikke har vært politisk aktiv så lenge, men mange kjenner han og vi synes han har et klart syn på de sakene hvor han uttaler seg, sier Lemet Niillas Helander i Tana sameforening om kandidaten.

I tillegg stiller ikke lederen for Samisk studieutvalg (SOL), Kirsti Guvsám, til gjenvalg. Medlemmene Biret Anna Gaup og Tore Johnsen stiller seg til disposisjon, sammen med flere av varamedlemmene til SOL.

Visjon om å styrke lokallagene

Kandidaten selv er svært klar for oppgaven.

– Jeg har selvfølgelig svært lyst til å ta over ledervervet, og jeg er også spurt, forteller Beaska Niillas.

Han forteller videre at det er en stor oppgave å ta på seg, og at han måtte tenke seg godt om før han bestemte seg for å stille som lederkandidat.

– Det er ingen spøk å bli spurt til å lede den største samiske organisasjonen. NSR er det viktigste og klareste alternativet til de mange norske organisasjonene.

Om han har de rette lederegenskapene mener han er opp til landsmøtet å avgjøre.

– Jeg har som visjon å styrke NSR som organisasjon, for der finnes fortsatt forbedringsmuligheter. Lokallagenes medlemmer og oppgaver er det som legger grunnlaget for NSR, om man styrker dem enda mer, så vil det være med på å styrke NSR, mener Beaska Niillas.

Frist i morgen

Valgkomiteen ønsker å få en best mulig prosess fram mot valget.

– Derfor ønsker vi å få på plass forslag så fort som mulig. Kort tid etter fristen samles valgkomiteen for arbeide med innstillingen, sier Selfors i valgkomiteen.

Fristen for å fremme nye lederkandidater er satt til onsdag 10. september.

– Landsmøtet nærmer jo seg med stormskritt, og påmeldinger og planleggingen for lokallagene er godt i gang. Derfor har antakeligvis flere lokallag kommet godt i gang med å samle inn forslag til vervene, men sikkert ikke alle. Vi påminner derfor lokallagene om å samle forslag seg i mellom, avslutter Selfors.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK