Hopp til innhold

Omfattende fjordvernplaner stanses ikke

Verneplanene for Tysfjord, Indre Porsangerfjord og Tanafjorden er ikke lagt på is. – De er bare satt på vent, heter det fra direktoratet. – Saken burde vært lagt i skuffen, svarer en av de «vernerammede» ordførerne.

Nasjonal marin verneplan / Porsangerfjorden

BLIR MEST SANNSYNLIG VERNET: Indre Porsangerfjord er en av 36 fjord- og sjøområder i Norge som er foreslått vernet i forbindelse med Nasjonal marin verneplan.

Foto: Arne Ivar Johnsen, NRK / Direktoratet for Naturforvaltning (montasje av NRK).

Seksjonsleder i Miljødirektoratets naturarvseksjon, Knut Fossum

Seksjonsleder i Miljødirektoratets naturarvseksjon, Knut Fossum.

Foto: Siri Nordberg / Miljødirektoratet

– Tysfjorden, Indre Porsangerfjord og Tanafjorden står alle tre på lista over områder som kan være aktuelle i den marine verneplanen.

Dette sier leder i Miljødirektoratets naturarvseksjon, Knut Fossum.

Det vakte store protester vinteren 2012 blant fiskere i Tanafjordområdet i Finnmark, og blant befolkningen i Tysfjord i Nordland, da det ble kjent at myndighetene planla å verne store deler av fjord- og kystområdene i landet.

Nå er allerede Saltstraumen i Nordland vernet, og flere vernevedtak er rundt hjørnet.

Kartet som viser Nasjonal Marin Verneplan

KLIKK PÅ KARTET: Dette kartet fra 2009 viser de foreslåtte fjord- og sjøvernområdene i Norge. Flere av de skraverte områdene er allerede vernet. Tanafjorden, Indre Porsangerfjord (Finnmark) og Tysfjord (Nordland) hører inn under såkalt «pulje to» i verneplanene.

Foto: Direktoratet for Naturforvaltning

Ikke fått vernesignaler fra departementshold

Verneplanene for fjordområdene i Tysfjord, Porsanger og Tana hører inn under såkalt «Nasjonal marin verneplan» (se faktaboks).

– Vi arbeider med de områdene som vi får beskjed om fra Klima- og miljødepartementet.

– Men foreløpig er det ikke gitt noe signaler fra departementshold om at vi skal jobbe med vern av disse tre fjordene, sier Knut Fossum hos Miljødirektoretet.

Uvisst om konsekvenser av vern

– Er verneplanene for disse fjordene lagt på is?

– Nei, det er de ikke. Disse fjordene står fortsatt på lista over kandidatområder, men det er ikke tatt stilling til noe videre arbeid med disse.

– Hvilke konsekvenser vil dette få for brukere av fjordene?

– Det kan jeg ikke si noe om før vi eventuelt har startet opp en verneplanprosess for de områdene, sier Fossum.

Ordfører: – Laksefjordstatus gjør vern unødvendig

Frank Ingilæ

ORDFØRER MOT VERN: Frank Ingilæ (Ap) i Tana kommune.

Foto: Torill Olsen

En av dem som protesterte mot verneplanene i 2012, er Tana-ordfører Frank Ingilæ.

Han er fortsatt like imot verneplanene, og viser til at Tanafjorden er en såkalt «Nasjonal laksefjord».

– Tanafjorden er sikret gjennom denne statusen. Fjorden trenger derfor ikke ytterligere vern.

– Saken burde vært lagt i skuffen, skriver Tana-ordføreren i en kommentar til NRK.

Tidligere har også Tysfjord-ordfører, Tor Asgeir Johansen (Ap), protestert mot de samme verneplanene.

Foreslår forbud mot reketråling og snurrevad

Myndighetene er for tiden i full gang med å verne et annet kyst- og fjordområde; Lopphavet utenfor Vest-Finnmark og Troms.

I oppstartsmeldingen for dette området, foreslås det å forby visse typer fiskeriaktivitet.

«Utvalget har videre anbefalt at avgrensede deler av områder etableres som referanseområder hvor reketråling og bruk av snurrevad ikke tillates» (ekstern lenke).

Les mer på Miljødirektoratets nettsider:

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat