Hopp til innhold

Ombud om Paradise Hotel: – TV3 har tråkket over en grense

– Vi har fått flere reaksjoner på fremstillingen av samer i Paradise Hotel. Mange opplever å bli krenket, og det er alvorlig, sier diskrimineringsombudet. TV3 svarer blant annet at programmets tidligere postprodusent «selv har samisk bakgrunn».

Paradise hotel og samefamilie

FÅR SKARP KRITIKK FOR DETTE: Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt flere klagehenvendelser på at realityserien brukte dette historiske samefamilie-bildet til å illustrere realityseriedeltagere som «nederst på rangstigen».

Foto: Skjermdump fra TV3 / bildemontasje av NRK

Sunniva Ørstavik

Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik.

Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no

– Som en stor og viktig kringkaster har TV3 et ansvar, også i et program som kommer med sleivspark.

– Jeg vil nå ta kontakt med kanalen og få klarhet i hvilke vurderinger de har gjort i denne saken, samt understreke viktigheten av å ikke bygge opp under stereotypier.

Dette sier likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, etter at Paradise Hotel er blitt klaget inn til ombudet.

Flere har reagert på at realityserien i én episode brukte et historisk bilde av en samefamilie, til å illustrere to av programdeltagerne befinner seg nederst på rangstigen.

– I dette tilfellet har TV3 tråkket over en grense, tillegger hun.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Fra Paradise Hotel den 18. mars på TV3

Slik brukte Paradise Hotel samefamilie-bildet fra 1897, til å illustrere «laverestående deltagere».

Du kan også se det aktuelle klippet her (ekstern lenke).

– Alvorlig krenkelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet har hittil mottatt 11 klagehenvendelser om Paradise Hotel-episoden. Disse blir nå behandlet av ombudets jurister.

– Vi har fått flere reaksjoner på fremstillingen av samer i Paradise Hotel. Mange opplever å bli krenket av TV3, og det er alvorlig, sier ombud Sunniva Ørstavik.

Hun mener TV-programmer bør være varsom med å bruke minoriteter i humoristisk sammenheng.

– Det er viktig å være klar over at man ved lite gjennomtenkt bruk av humor, risikerer å bygge opp under negative stereotyper om grupper i samfunnet. Dette kan igjen bygge opp under diskriminering, trakassering, og vold, og er noe vi må ta alvorlig, bemerker Ørstavik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ORIGINALBILDET: Familien til Ketil Lenert Hansen. Bildet er tatt i 1897.

ORIGINALBILDET PARADISE HOTEL BRUKTE: Ketil Lenert Hansens familie, tatt i 1897 ved Kanstadfjorden i Lødingen i Nord-Norge.

Foto: Photoglob AG Zürich

Ville illustrere avstand til Mexico

Programdirektør i TV3, Andreas Bakka Hjertø, mener programmet ikke hadde diskriminerende intensjoner overfor samer. Han svarer på kritikken fra ombudet slik:

– Vi beklager til de som føler seg støtt av denne korte sekvensen i programmet. Intensjonen var en annen enn det noen har oppfattet den som. Det har selvfølgelig ikke vært til hensikt å diskriminere noen.

– Ofte tas det visuelle grep i Paradise Hotel, og i dette tilfellet var meningen å illustrere at noen var langt unna Mexico. Vi innser at det i dette tilfellet kan ha kommet feil ut, sier Hjertø.

Påstår å ha hatt samisk medlem i produksjonsteamet

– Vi vil understreke at det ble ikke ytret noe negativt om samer eller samisk kultur i programmet. TV3 vil alltid som en seriøs tv-kanal aldri bevisst diskriminere noen, sier programdirektør Hjertø.

– Vi kan også nevne at daværende postprodusent på Paradise Hotel selv har samisk bakgrunn, og da sier det seg vel kanskje selv at det ikke var i noens interesse å komme med samehets, det ville ikke blitt godt mottatt.

Fra andre kilder har NRK fått opplyst hvem denne tidligere postprodusenten skal være. Det har dessverre ikke lyktes NRK å komme i kontakt med vedkommende, etter gjentatte forsøk over telefon.

Pressebilde Paradise Hotel 2015

OMSTRIDT REALITYSERIE: Paradise Hotel på TV3, med programleder Triana Iglesias.

Foto: Per Heimly / TV3

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK