Hopp til innhold

Olmmáivággi - Boken om identiteten

Eirin Roseneng har utgitt boka "Olmmáivággi", som omhandler folks identitet i Manndalen i Nord-Troms. Eksamensarbeid ble til bok, forteller forfatteren.

Forfatter av boken Olmmáivággi Eirin Roseneng.

SJØSAMISK SLEKT: Forfatter Eirin Roseneng var i tenårene før hun fikk vite at ho var av sjøsamisk slekt. Boka blir fortalt igjennom 13 personer fra Manndalen, hvor hovedvekten er identitet.

Foto: Privat

Eirin Roseneng forteller at hun via boka viser hvordan Manndalen har blitt forma til den bygda den er i dag av folk som bor her, hvor fornorskingen har spilt en stor rolle i befolkningens liv.

Forskjeller fra de unge til de eldre

De som er beskrevet i boka får selv fortelle hvordan deres liv har vært og hvordan det er i dag. De eldre som er med i boka forteller om at samisk var det daglige språket da de var små, men at de ble trent til å snakke norsk.

Harry Solhaug ser på permsamlingen

MIMRING: Harry Solhaug fra Gáiskriidi i Manndalen, her i stua med permsamlinga si. Samisk var naturlig i hans tid som barn.

Foto: Privat

– De eldre vokste opp med tospråklighet. Men, i ungdomstida måtte vi kutte det samiske språket, når vi var med andre ungdommer, sier Harry Solhaug som har fortalt om sin oppvekst.

En annen forteller om at hennes foreldre var blitt fortalt at de ikke måtte lære samisk til deres barn, for det ville ødelegge det norske språket. Og i den tida trodde folk på det.

Men, også hun forteller at det var så mye samisk i bygda at man ikke trengte å gå lenger enn til nabohuset for å høre samisk.

Neste generasjon, viser noe via klesplagg

I boka beskrives identitet med både bruken av språket og via klesbruk. Kofta er blitt en identitetsbærer for de yngre, derfor synes mange det er greit å gå i kofta, lyngenkofta her i Manndalen.

Noen har også lært seg syteknikken når det gjelder kofta, og tørr også å forandre farger og design.

Mary Mikalsen Trollvik holder på med samisk greneveving

GRENEVEVING: Mary Mikalsen Trollvik holder på med samisk greneveving. Hun husker at de brukte sennagres i senga og en grene over det, og slik sov dem. Hun opplevde at de ikke fikk lære seg samisk, det var fortalt til våres foreldre, for dette ville ødelegge det norske språket. Men, vi trengte bare å gå i nabohuset for å høre samisk, og det var jo samisk over alt da. Hun kunne samisk når hun var 4-5 åring.

Foto: Privat

Og de som syr kofter er også trygg på sin samiske identitet, kommer det fram i boka. Denne generasjonen sier også at de er stolt av å være same, selv om det ikke har vært så lett enkelte ganger.

De yngste har sine meninger

De yngste som har vært med i boka, er opptatt av at man ikke trenger å kunne snakke samisk, eller å ha seg kofte for å være same.

De er mer opptatt av man selv skal få lov å bestemme hvem man er og hvilken identitet man har. Det er hvordan man føler seg som.

Også forfatteren, Eirin Roseneng er ung, 23 år gammel. Hun forteller at hun var i tenårene før hun viste at han var av sjøsamisk slekt.

Olderforeldrene til Roseneng snakket samisk, men på grunn av fornorskninga som ble satt i gang av staten, så stoppa språket og kulturen å leve videre.

Det er noe av grunnen til at Roseneng har vært usikker på sin identitet helt frem til i dag. Hvor ofte har man ikke hørt at same er de som kan samisk og har samiske klær.

Vil nå lenger enn Manndalen med boka

Forfatteren, Eirin Roseneng bodde sine 3-4 første årene i Manndalen. Senere flyttet hun til Alta og bor nå i Oslo. Boka er trykt i 150 eksemplarer, og nesten utsolgt. Roseneng vil nå lenger enn til Manndalen med boka, og tror derfor at den må trykkes i flere eksemplarer.

  • Hør intervju med forfatteren, Eirin Roseneng:

    Hør Eirin Roseneng om boka 'Olmmáivággi'.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget