Det nye sametingetsrådet lover i et dokument å sikre samiske barns rettighetter, hvis de blir omplassert i fosterhjem.
– Det det betyr er at barn som havner i den situasjonen, har rett til å være i et hjem hvor de kan snakke morsmålet, og hvor de finner den samme kulturelle bakgrunnen som de selv har, sier sametingspresident Egil Olli.
Kunne ikke snakke med moren
Olli tror at samiske barn som havner i etnisk norske fosterhjem, kan få problemer senere i livet.
– Hvis samiske barn må vokse opp i en annen kultur enn sin egen, blir det som om myndighetene frarøver barnets identitet og bakgrunn. Det kan skape mange negative konsekvenser når det blir voksen, mener Olli.
En som har fått føle hva det betyr i praksis, er kunstneren Ailo Gaup. Som barn ble han bortadoptert til et norsk hjem, og glemte både språket og kulturen sin.
LES OGSÅ:
– Jeg tror at alle trenger å vite sin bakgrunn, og har man ikke det, så har man et stort svart hull inne i seg.
Han sier at det verste var å ikke være i stand til å kommunisere med sin biologiske mor da han møtte henne som voksen.
– Jeg tror ikke vi sa noe særlig til hverandre. Jeg skjønte ikke samisk, hun snakket dårlig norsk, forteller Ailo.
Vil jobbe med omstridt barnevernssak
Olli sier at en av årsakene til at de ønsker å jobbe med rettighetene til fosterbarn, er saken som har versert i mediene.
Et tre år gammelt samisk barn, ble for noen år siden plassert hos en norsk fosterfamilie.
Saken har vært oppe i Høyesterett, og en rettskraftig dom sier at barnet skal flyttes tilbake til sin familie. Det er fortsatt ikke blitt gjort.
– Jeg har hatt den saken i tankene lenge. Vi vil jobbe mot departementet og få styrket lovgivningen. Vi ønsker også å jobbe med den konkrete saken, og vi vil gjøre det i løpet av kort tid, sier Olli.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ: