Oljefondet med nesten én milliard mer i «The Black Snake»

– Vi har bevis for brudd på menneskerettigheter, så vi vil at Norge følger sin egen politikk, og selger seg ut av oljerørledningselskapene som bryter med menneskerettigheter, sier menneskerettighetsadvokat fra diné- og navajo-stammene, Michelle Cook.

Hun var en av dem som opplevde politiets maktbruk da hun protesterte mot oljerørledningen Dakota Access Pipeline ved Standing Rock reservatet i Nord Dakota i USA. Urfolkene kaller oljerørledningen for «The Black Snake».

De mener den vil forgifte deres drikkevann, og at utbyggingen allerede har ødelagt hellige områder.

Nå er hun sammen med andre urfolkskvinner fra Nord-Amerika i Norge for å blant annet be Statens pensjonsfond utland (SPU), bedre kjent som Oljefondet om å trekke sine penger ut av selskapene.

Oljefondet står alene i «The Black Snake»

Etter hvert som saken utviklet seg har nemlig samtlige norske og skandinaviske banker trukket sine investeringer. Kun Oljefondet gjenstår.

– Norge har lover som opprettholder menneskerettigheter. Ikke bare det, men banker og finansinstitusjoner har etiske retningslinjer som sier at selskaper som bryter med menneskerettigheter skal ekskluderes, sier Cook, og fortsetter:

– Selv om Norge er et lite land, så tror vi at Norge kan være et foregangsland, som sier klart ifra at de ikke kan stå å se på at menneskerettigheter og urfolksrettigheter brytes.

900 flere millioner pensjonspenger i oljerørselskapene

Da NRK publiserte saken om de norske investeringene i fjor så hadde Norge 10.322 milliarder pensjonskroner investert i de fem selskapene som eier «The Black Snake».

NRK har undersøkt tallene for i år, investeringene har økt med nesten 900 millioner. Nå har Oljefondet 11.201 milliarder kroner i selskapene.

Norges Bank Investment Management (NBIM) er avdelingen i Norges Bank som forvalter Oljefondet. Kommunikasjonssjef i NBIM, Thomas Sevang, forklarer i en e-post til NRK at økningen har med reglene for Oljefondets investeringer å gjøre.

– Andelen har økt litt, og gradvis, gjennom 2016, og er nå på omtrent på snittet av fondets eierandel i amerikanske selskaper, skriver Sevang.

– Norge er medskyldig i overgrep

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken mener Oljefondets penger må ut av selskapene bak oljerørledningen.

– Det er et grovt overgrep som er gjort mot den indianske befolkningen i USA. Noe som Norge og mange andre land har vært medskyldige i, på grunn av de investeringene som har vært gjort, sier Haltbrekken til NRK.

Miljøpartiet de Grønne (MDG) var det første partiet på Stortinget til å ta opp saken om den omstridte oljrørledningen med finansminister Siv Jensen (FrP).

Der MDG spurte finansministeren om hun aktet å trekke Oljefondet ut av de aktuelle selskapene.

Etikkrådet vil ikke si hva de synes

Tirsdag møter delegasjonen fra Nord Amerika Etikkrådet.

Etikkrådet kommer med råd til NBIM om hvilke selskaper som bør utelukkes fra Oljefondets investeringer, og som undersøker om menneskerettigheter er brudt.

Her håper urfolkskvinnene å få gehør for sin sak.

– Vi er glade for å få møte disse urfolkskvinnene, og høre deres synspunkter, sier Etikkrådets leder Johan H. Andresen.

Lederen av Etikkrådet sier at de ikke kan kommentere saken utover det, men at det vil bli gjort kjent dersom de kommer med råd i saken.