Hopp til innhold

Prisen på reinkjøtt øker

På to år har prisen for reinkjøtt økt med 20 prosent.

Reinslakting
Foto: Holmberg, Bjørn-Owe / Scanpix

Guldal: Bohccobiergohaddi lassanan ollu

Slakterieier Thor Aage Pedersen forklarer dette med at reinkjøttlagrene har vært tomme i nesten ett halvt år.

- Prisene har gått opp tolv prosent i fjor og åtte prosent i år, og det er jo en enorm prisøkning. Jeg tror ikke at noen andre i kjøttbransjen i Norge kan vise til sånne prisøkninger på så kort tid, sier Pedersen.

Reinkjøtt mer tilgjengelig

I tillegg til underskuddet i reinkjøttlagrene, tror også Pedersen at en av grunnene til prisøkningen er det at det nå selges reinkjøttt i butikken også.

- Nå får man ikke bare reinkjøtt på storkjøkken, restauranter og industri, men kjøttet er også veldig etterspurt i butikk, sier Thor Aage Pedersen.

Fornøyd næring

Norske Reindriftssamers landsforbunds nestleder, Per Mathis Oskal er veldig tilfreds med prisøkningen.

- Det er veldig gledelig at prisen øker og det går den rette veien. Det kan ha vært sånn at den tidligere prise på reinkjøtt ikke har vært den rette. Prisen på reinkjøtt skal være høyere. For det første er det en liten del av det norske kjøttmarkedet, reinkjøtt er et nisjeprodukt. Og for det andre er det snakk om kjøtt som blir mer og mer etterspurt, sier Oskal.

Han tror at konsekvensene ved prisøkningen blant annet blir det at reineierne vil få økt fortjeneste.

- Når prisen går opp er det et tegn på at markedet etterlyser mer. jeg har stor tro på at prisen kommer til å holde seg på dette nivået og kanskje øke enda mer, sier Oskal. 

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.