Hopp til innhold

Økokrim sjekker reinkjøttselskap

Etterforskningen av Store Norske-saken gjør reinkjøttselskapet Boalvvir interessant for Økokrim.

Robert Hermansen i tingretten

Tidligere direktør i Store Norske-konsernet Robert Hermansen var også styreleder i Boalvvir.

Foto: Lars Egil Mogård / NRK

– Det er naturlig for oss å undersøke forhold som har vært fremme i offentlighetens lys, sier statsadvokat Bård Thorsen til NRK.

I sommer har TV2 satt søkelys tidligere direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK), Robert Hermansen. Her har det kommet fram hvilke relasjoner han har hatt til SNSKs underleverandører, samt hans engasjement i forhold til reinkjøttselskapet Boalvvir.

NRK har i en årrekke avdekket selskapets manglende økonomistyring, og skandaler med reinkjøtt.

Flere avhør

NRK kjenner til at Økokrim har gjort beslag i Boalvvir-dokumenter. Statsadvokat Bård Thorsen ønsker ikke å gå inn på detaljer.

Robert Hermansen var styreleder i Boalvvir fra etableringen i 2004 og fram til 2008. Konsulent Kjetil Onstad var i 2007 både styreleder og daglig leder i Boalvvir AS. Under hans ledelse skiftet selskapet navn til Dav AS.

Både Hermansen og Onstad er siktet for grov økonomisk utroskap i Store Norsk-saken.

Økokrim vil også undersøke andre aktører som var med i Boalvvir-systemet.

– En naturlig del i etterforskningen av en økonomisk straffesak er at vi må avhøre vedkommende som kan gi oss informasjon om det vi ønsker svar på, sier statsadvokat Thorsen til NRK.

Det betyr at også andre som har vært involvert i Boalvvir-systemet, kan bli avhørt?

– Ja, det kan bli naturlig.

Konkurs

Boalvvir ble i sommer begjært konkurs av reindriftsmyndighetene. I løpet av en fire års periode fikk bedriften nærmere ti millioner kroner i offentlig støtte. Fem millioner kroner ble gitt i form av lån av Reindriftens utviklingsfond.

Økokrim har kontakt med alle aktører som kan gi informasjon. Derfor kan det også være naturlig å avhøre bobestyreren eller samarbeide på annen måte.

– Det er vanlig for oss å ha kontakt med andre offentlige etater hvis man er ute i samme ærend, sier statsadvokat Bård Thorsen i Økokrim.

Statsadvokaten betegner etterforskningen av Store Norske-saken som stor og kompleks.

– Den har mange fasetter, og Boalvvir-delen er en mindre del av det hele.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK