Hopp til innhold

– Nei til flere oppdrettslokaliteter i Tysfjord

Motstanden mot akvakultur øker i Tysfjord. Salten sameforening sier nok er nok til ytterligere oppdrettsvirksomhet i Tysfjord og i Ytre Tysfjord er det igangsatt en underskriftsaksjon mot fiskeoppdrett.

Oppdrettsanlegg for laks i Musken i Tysfjord.

Oppdrettsanlegg for laks i Musken i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Akvakultur har blitt en betydelig næring i Tysfjord der det drives oppdrett både av av laks og torsk. I tillegg planlegges utsett av hummer for havbeite.

Men med voksende aktivitet og flere oppdrettsanlegg vokser også motstanden mot havbruksnæringen.

I en årsmøteuttalelse uttaler Salten sameforeningen stor bekymring over planene om å øke antallet havbrukslokaliteter i Tysfjord.

«Nye anlegg vil virke ytterligere konfliktskapende i forhold til tradisjonell bruk av sjøarealene og vil påvirke miljøet i fjordene. Spesielt gjelder dette Hellmofjorden hvor flere oppdrettsanlegg allerede er lokalisert» uttaler sameforeningen.

Foreningen viser til at konfliktnivået har blitt økende også i Tysfjord.

– Man ser i hele Kyst-Norge at det blir større konflikter og det merkes også i Tysfjord at konfliktnivået er økende, forteller leder i Salten sameforening, Hugo Kalstad.

Men det er ikke bare Salten sameforening som sier nei til flere oppdrettslokaliteter i Tysfjord.

Flere grunneiere og lokale fiskere har protestert mot planene som etter deres mening er i konflikt med det tradisjonelle fisket i Tysfjord og oppdrettsanleggene båndlegger sjøarealer til ferdsel og allmenn fritidsbruk.

Les: Protesterer mot hummeroppdrett

Les også: Hummeropprett eller ikke?

– Samiske rettigheter må avklares

Leder i Salten sameforening, Hugo Kalstad

Leder i Salten sameforening, Hugo Kalstad mener de samiske rettsforholdene i Tysfjord må avklares før det sies ja til nye opprettslokaliteter.

Foto: Privat

Salten sameforening krever at rettighetsforholdene avklares før det gis tillatelse til etablering av nye oppdrettslokaliteter.

– Vi sier nei til at det etableres flere oppdrettslokaliteter i Tysfjord og det viktigste argumentet for dette er de samiske rettsforholdene i Tysfjord som ikke er avklart, sier Hugo Kalstad.

– Vi vet jo at det pågår et arbeid med å få avklart rettsforholdene fra Troms og sørover i landet, Samerettsutvalgetet II, og før dette er avklart synes vi det er feil at private oppdrettsselskaper får rettigheter til å bruke en felles ressurs som pr. dags dato ikke er klarlagt. Denne felles ressursen bør lokalbefolkningen ha avgjørende innflytelse over, sier han videre.

Han presiserer at sameforeningen ikke er motstander av fiskeoppdrett.

– Fiskeoppdrett kan være viktig for mange kyst- og fjordsamfunn for å opprettholde bosettingen og skape arbeidsplasser. Men vi samene skal være med på å bestemme hvordan områdene skal brukes, og om det skal sies ja eller nei til oppdrettsvirksomhet vil vi at det samiske samfunnet skal være med på å bestemme.

– Så oppdrettsselskapene må vente på sluttføring av Samerettsutvalget II sitt arbeid?

– Ja, det mener vi, selskapene må vente til rettighetsforholdene er avklart, sier Kalstad.

Aksjonerer mot oppdrett

I Ytre Tysfjord er det igangsatt en aksjon mot akvakultur og privat havbeite i Tysfjord som har samlet over 600 underskrifter.

– Aksjonen krever en oppdrettsfri Ytre Tysfjord, forteller aksjonens leder Odd Lysvoll.

Lysvoll vil overhodet ikke ha noe oppdrettsaktivitet i de ytre delene av Tysfjord, og forstår også at befolkningen i de indre deler av Tysfjord er bekymret over økende oppdrettsaktivitet.

– Fiskeoppdrett forurenser fjordbassenget hevder Lysvoll som ønsker seg landbaserte oppdrettsanlegg.

Forurensingsaspektet ved fiskeoppdrett er omstridt

Forurensingsaspektet ved fiskeoppdrett har i den senere tid fått større oppmerksomhet.

Tidligere i vår meldte Norges miljøvernforbund oppdrettselskapet der fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen er deleier i, til politiet. De hevder selskapet fusker med miljørapporteringen.

Les: – Skittkaker under fiskeriministeren sitt oppdrettsanlegg.

Og nettstedet miljøstatus.no. uttaler at ;"utslipp fra fiskeoppdrett påvirker miljøforholdene i fjorder og kystfarvann. Utslippene kommer fra fôring og fiskens ekskrementer. Utslippene per kilo produsert fisk har gått ned. Produksjonen har imidlertid økt så mye at fiskeoppdrett nå er den største kilden til utslipp av næringssalter fra Lindesnes til grensa mot Russland."

Nettstedet skal ifølge dem selv gi den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling i Norge og det er Klima- og forurensningsdirektoratet som er ansvarlig redaktør for nettstedet.

I tillegg har både Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Fylkesmannen i Nordland varslet storkontroll av oppdrettsanlegg i sommer.

– Trenger arealer for å drive bærekraftig

Men det er nettopp for å ivareta miljøaspektet at havbruksnæringen i Tysfjord har søkt om tillatelse til etablering av nye oppdrettslokaliteter hevder næringens representanter.

Line Ellingsen

Daglig leder i Musken Laks AS, Line Ellingsen.

Foto: Knut Eirik Olsen / NRK

– Det er synd dersom det vokser fram en økende motstand mot fiskeoppdrett, sier Line Ellingsen som er daglig leder ved ett av oppdrettsselskapene som driver i Tysfjord, Musken Laks AS.

Selskapet som driver lakseoppdrett med base i den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord er datterselskap av Ellingsen Seafood AS hjemmehørende i Lofoten. Og selskapet har med etableringen i Tysfjord blitt en suksesshistorie for morselskapet, Ellingsen Seafood AS.

Ifølge nord-salten.no leverte Musken Laks AS et svært godt bidrag til rekordresultatet for Ellingsen Seafood i 2009 med 11 millioner i pluss for Musken Laks AS.

– Vi trenger flere lokaliteter for at vi skal ha mulighet for å drive på en god og bærekraftig måte. Dette er årsaken til at vårt selskap søker på flere lokaliteter til oppdrett. Det er ikke meningen at det skal stå fisk i merdene til alle disse lokalitetene på en gang, forteller Line Ellingsen.

– Men ved at vi setter ut fisk på en lokalitet, får slaktet ut og lar lokaliteten hvile og brakklegge den i en generasjon, eller et år, så tror vi at det vil være med på å kunne drive godt i mange, mange år fremover i Tysfjord og for å kunne ha en høg produksjon, sier hun videre.

Hun advarer mot ikke å fornye lokalitetene.

– Faren er at man kan risikere at det settes ut fisk på samme lokalitet år etter år og det kan få negativ innvirkning på det aktuelle området. Derfor er det veldig viktig at man har tilgang på flere lokaliteter uten at det dermed skal stå fisk i alle merdene samtidig, påpeker Ellingsen.

- Kjøper seg innflytelse?

Havbruksnæringen i Tysfjord øker sin aktivitet ikke bare i sjøen. Selskapene har også blitt en betydelig næringsaktør i Tysfjord, og bidro sist vinter til etableringen av et nytt kultur- og næringsfond for Tysfjord, totalt med seks millioner kroner over en trårs-periode..

Les: Seks millioner til nytt fond

I tillegg bidrar havbruksnæringen med rundt 250 000 kroner til arbeidet med revidering av Tysfjords kystsoneplan.

Men aksjonsleder mot akvakultur og privat havbeite i Ytre Tysfjord, Odd Lysvoll stiller spørsmål om havbruksnæringen med dette prøver å kjøpe seg innflytelse.

Dette siden næringens representanter ønsker å være med i planprosessen knyttet til revideringen av kystsoneplanen som Tysfjord kommune skal starte opp med i nærmeste framtid.

– Vi synes dette er betenkelig. Dette med bakgrunn i at oppdrettsnæringen har gitt Tysfjord kommune et betydelig pengebeløp. Er det mulig å kjøpe seg innflytelse i dette landet? spør Odd Lysvoll.

Men havbruksnæringen avviser at dette er kjøp av innflytelse.

– Det er helt normalt at ulike aktører får lov til å være med i prosessene, men det er jo ikke dermed sagt at det er vi som bestemmer, sier Line Ellingsen.

– Vi blir en høringsinstans og en aktør som får lov til å være med i en prosjektgruppe slik det er i alle andre kommuner der man har en revidering av kystsoneplanen. Og vi vil jo være med på lik linje med fiskeriinteresser og friluftsinteresser, så akkurat dette forstår jeg ikke helt.

Kommunen vil ha arealavgift

Også Tysfjord ordfører Anders Sæter avviser dette.

– Det vil jeg avvise, men vi savner et system for muligheter til skattelegging av oppdrettsnæringen. Vi har betydelige skatteinnteker fra industrien i Tysfjord og ikke minst fra kraftutbygging og vi ønsker å få innført en arealavgift fra oppdrettsnæringen som kan tilfalle kommunene. Dette at oppdrettsnæringen nå bidrar med midler er vel en erkjennelse fra næringen at slik bør et også være, og vi håper dette skal være på plass i løpet av to til tre år, sier Sæter.

Han avviser også at oppdrettsnæringen prøver å kjøpe seg innflytelse ved at næringen bidrar med midler til at revidering av Tysfjords kystsoneplan.

Tysfjord-ordfører Anders Sæter.

Tysfjord-ordfører Anders Sæter vil ha fortgang i revideringen av Tysfjords kystsoneplan.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Det er jo i næringens interesse å få fortgang i kystsoneplanleggingen slik at vi får mer klarhet i hvor man kan ha oppdrett og hvor det skal være oppdrettsfrie soner. Kommunen har ikke kommet i gang med arbeidet på grunn av manglende finansiering, og derfor er det av felles interesse å få et planverk som er oppdatert, sier Sæter.

Men næringens representanter skal ikke delta i kommunens prosjektgruppe for arbeidet med kystsoneplanen.

– Nei, dem vil vel bli høringsinstans som alle andre, sier Sæter.

Sæter vil heller ikke uttale seg om kravet fra Salten sameforening om stopp i etablering av nye oppdrettsanlegg i Hellmofjorden.

– Jeg ser jo motforestillingene, men vil ikke uttale meg noe om dette nå, sier Sæter.


Korte nyheter

  • Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui 

    Stáhta fállá 188 miljovnna boazodollui, ovdalgo 2023/2024 boazodoallošiehtadallamat leat álgán, čállá IFinnmark. Das lea 8 miljovnna lassáneapmi otnáš šiehtadusa ektui.

    Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvvi (NBR) gáibádus boazodoallošiehtadussii bođii árabut dán mánu. Šiehtadusa sturrodat lea 260 miljovnna kruvnna, 80 miljovnna kruvnna eanet go dálá šiehtadus.

    Stáhta ja NBR šiehtadallaba juohke jagi ođđa boazodoallošiehtadusa.

    Šiehtadallamat gaskal stáhta ja NBR:a álget guovvamánu 7.beaivve ja loahpahuvvojit maŋimuštá njukčamánu 1.beaivve

    Inge Even Danielsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Bággosáhkohit Finnmárkoopmodaga

    Luonddudirektoráhta árvvoštallá bággosáhkohit Finnmárkkoopmodaga go eai leat čorgen boares fanasdivohaga Buođggáidnjárggas, Finnmárkkus.
    Nu čállá Mátta-Várjjat áviisa
    Luonddudirektoráhta oaivvilda ahte finnmárkkuopmodat guhte eaiggáduššá báikki dál, sis dat lea geatnegasvuohta čorget guovllu.
    FeFo ges čujuha ahte stáhtas dat lei eaiggátvuohta báikái, dalle go nuoskkiduvvui.

    FEFO vinter
    Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK
  • Ođđa soahtevuojániid Norgii

    Dál go Norga sádde soahtevuojániid Ukrainai, de fertejit seammás oastit ođđa vuojániid, oaivvilda ovddeš suodjalushoavda Harald Sunde. Norggas lea odne 36 soahtevuojána doaimmas, muhto ii leat vel čielggas galle dáin vuojániin sáddejit Ukrainai. Suodjalus lea guhká plánen lonuhit soahtevuojániid go vuojánat leat 40 jagi boarrásat.

    bjR6gQX_fi8
    Foto: Pavel Golovkin / AP