Hopp til innhold

Ođđasat får fast sendetid i Finland

Fra fredag 22.08.14 får Yle Sápmi fast sendetid for samiske tv-nyheter.

Yle Sápmi

Yle Sápmi med ny sendetid for samiske nyheter.

Fredag 22.08 endres Yle Sápmis tid for sendingen av tv-nyhetene Ođđasat.

Yle Sápmis nye tid for Ođđasat sendingene er klokken 20.45 i hverdagen.

Pirita Näkkäläjärvi

Redaktør Pirita Näkkäläjärvi er fornøyd med fast sendetid.

Foto: Vesa Toppari / Yle

Denne blir sendt på kanalen Yle Fem som er en riksdekkende sending.

Den gamle sendingen hadde ingen fast sendetid, som har vært til hodebry for Yle Sápmi.

– Nyhetssendingene våre ble alltid sendt som siste program. Av og til kunne sendingene være så seint som klokken ett på natta, sier Yle Sápmi redaktør Pirita Näkkäläjärvi.

Fornøyd redaktør

Yle ledelsen har nå bestemt seg for at den samiske nyhetssendingen Ođđasat får fast sendetid kanalen Yle Fem. Dette er Yle Sápmi redaktør veldig fornøyd med.

– Dette har vi ventet på en stund. 20.45 er jo beste sendetid på tv, så dette må man være fornøyd med, sier Yle Sápmi redaktør Pirita Näkkäläjärvi.

Hun sier det også er bra at sendingene blir sendt når folk enda er våken og sikter til de gamle sendingen som ble sendt på natta.

NRK Sápmi sjef er positiv

Nils Johan Heatta som er direktør for NRK Sápmi mener at fast sendetid er positivt for Yle Sápmi.

– Dette er jo først og fremst en stor seier for samene

Nils Johan Heatta, direktør NRK Sápmi

NRK Sápmi direktør mener at endret sendetid er en seier.

Foto: Ole Kaland / NRK

på den finske siden, men også for andre som bryr seg om samiske nyheter, sier direktør Nils Johan Heatta.

Heatta sier også at Yle Sápmis ledergruppe har gjort en god jobb ved å få Yle med på dette.

– Yle Sápmi har gjort en god jobb ved å få Yle med på å endre sendetid for de samiske nyhetene, så de fortjener skryt, avslutter Heatta.

Seere ville ha bedre tid

Det at Yle har endret sendetid for de samiske tv-nyhetene kommer av at publikum også har engasjert seg i saken.

– Publikum i Finland har i flere år krevd om å få fast sendetid for samiske tv-nyheter, sier Näkkäläjärvi.

Men det er ikke bare samiske seere som har krevd å få endret sendetid, også finlendere og finlandssvensker har engasjert seg i saken forteller Pirita Näkkäläjärvi.

Publisert Oppdatert

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Nyhetssenter Troms og Finnmark

    Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Nyhetssenter Troms og Finnmark

    Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen