Hopp til innhold

Forskere roper varsko om Norges viktigste lakseelv

Krisen for Tanaelva fortsatte i 2019. Forskerne gir overfisking deler av skylden.

Tradisjonelt samisk fiske

KRISE: Laksebestanden synker drastisk på et av de viktigste tellepunktene nederst i elven, ved Polmak. Personen på bildet har ingen tilknytning til saken.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Øverst i en verdens mest produktive laksevassdrag er bestanden nesten halvert siden 2018.

Fire viktige hovedområder, som utgjør 84 prosent av elven, mangler 30 000 kilo gytelaks. Dette tilsvarer at en elv i balanse skulle hatt 7 500 flere gyteklare lakser.

Overskuddet fra elven er lite utnyttbart.

Hovedtrekkene i Norsk institutt for naturforskning (NINA) er alarmerende.

– Det er all grunn til å være urolig, sier Morten Falkegård som er lakseforsker ved NINA.

Hva er grunnen til disse skrekktallene? Overfisking, ifølge rapporten.

«Vi har identifisert overutnyttelse som en viktig faktor som påvirker alle bestander», står det.

– I fremtiden kan vi ende opp med å basere oss på et mindre overskudd. Vi må forvente at laksebestandene vil tåle mindre fiske enn situasjonen som er i dag, sier Falkegård.

Tanavassdraget omtales ofte som det viktigste og det største laksevassdraget i Norge og Finland.

Morten Falkegård

LAVE FORVENTNINGER: Morten Falkegård (bildet) tror lakseåret 2020 vil bli preget av små han-laks. – De fleste hun-laksene ønsker å vokse mer og bruker ett år ekstra, sier forskeren.

Foto: THOMAS BOHN

– Tømt for laks

En som har fått kjenne det dårlige laksefisket på kroppen er Øyvind Østby. Han er en engasjert stangfisker og har i flere tiår fisket øverst i Tanaelven.

Østby beskriver 2019 som et katastrofeår. Fra mai til august fikk han kun fire laks, dette er langt unna normalen.

– Laksen kom sent opp i elven og vi fanget laksen først i august. Nå har elven Kárášjohka gått kraftig tilbake. Jeg vet ikke hvor laksen har tatt veien, sier Østby.

Øyvind Østby og Per Østby

BEKYMRET: Brødrene Øyvind Østby (t.v.) og Per Østby ved elvekanten i 2018. Det ble ikke noe laks på denne turen.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Han uttrykker stor bekymring.

– Elven kommer til å bli fullstendig tom hvis det fortsetter som dette. Alle sideelvene er jo tømt for laks, sier Østby.

Viser til et varmt år

Men overfiskingen får ikke all skylden hos NINA. De mener året 2018 var et spesielt år.

Falkegård i NINA viser til at det var tidlig vårflom, varmt vær tidlig på våren og lite vann i elvene utover sommeren.

Dette mener lakseforskeren kan være deler av forklaringen til kriseåret 2019.

– Jeg tror deler av svaret kan ligge i at smålaksen gikk tidlig ut i havet i 2018 siden vannet i elven var for varm. Vanntemperaturen gjorde at de kom i energiubalanse. Det vi har sett i 2019 er et symptom på en spesiell sommer i 2018, fastslår Falkegård.

Laksefiske i tanaelva

SLUTTEN?: Lokale fiskere som Øyvind Østby frykter Tanaelva kan gå en dårlig tid i møte. Da kan slike bilder være vanskelig å få.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Smålaksen som ikke kommer tilbake

Innerst i Anárjohka, som er en sideelv nesten øverst i Tanavassdraget, har bestanden sunket med hele 44 prosent siden 2018. Her ble det telt 1593 laks.

– Det er smolten (første stadium av lakseyngel) fra 2018 som ikke kom tilbake som smålaks i 2019. Det er et generelt trekk for laksesommeren i Finnmark, det har vært lite smålaks, sier Falkegård.

  • Se nøkkeltallene til NINAs rapport i faktaboksen under:

NINA-forskeren sier at det er vanlig med svingninger i laksebestanden.

Likevel er han tydelig på at klimaforandringer som blant annet kan bidra til en varmere elv kan ha stor påvirkning.

– Det er all grunn til å være varsom. Vi må forvente at laksebestandene vil tåle mindre fiske enn situasjonen som er i dag, sier Falkegård.

Laksen i Tana, som er Norges og Europas største lakse-elv, trues av overbeskatning. Tanaelva er også grense mellom Norge og Finland, og det er særlig det økende turistfisket på finsk side som truer laksebestanden. Norge og Finland er sterkt uenige om hvordan laksefisket skal begrenses. Dette kan bety slutten for en gammel tradisjon og livsform for folk i Tanadalen.

Laksen i Tana, som er Norges og Europas største lakseelv, trues av overbeskatning. Norge og Finland er sterkt uenige om hvordan laksefisket skal begrenses. Dette kan bety slutten for en gammel tradisjon og livsform for folk i Tanadalen.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget