Øverst i en verdens mest produktive laksevassdrag er bestanden nesten halvert siden 2018.
Fire viktige hovedområder, som utgjør 84 prosent av elven, mangler 30 000 kilo gytelaks. Dette tilsvarer at en elv i balanse skulle hatt 7 500 flere gyteklare lakser.
Overskuddet fra elven er lite utnyttbart.
Hovedtrekkene i Norsk institutt for naturforskning (NINA) er alarmerende.
– Det er all grunn til å være urolig, sier Morten Falkegård som er lakseforsker ved NINA.
Hva er grunnen til disse skrekktallene? Overfisking, ifølge rapporten.
«Vi har identifisert overutnyttelse som en viktig faktor som påvirker alle bestander», står det.
– I fremtiden kan vi ende opp med å basere oss på et mindre overskudd. Vi må forvente at laksebestandene vil tåle mindre fiske enn situasjonen som er i dag, sier Falkegård.
Tanavassdraget omtales ofte som det viktigste og det største laksevassdraget i Norge og Finland.
LAVE FORVENTNINGER: Morten Falkegård (bildet) tror lakseåret 2020 vil bli preget av små han-laks. – De fleste hun-laksene ønsker å vokse mer og bruker ett år ekstra, sier forskeren.
Foto: THOMAS BOHN– Tømt for laks
En som har fått kjenne det dårlige laksefisket på kroppen er Øyvind Østby. Han er en engasjert stangfisker og har i flere tiår fisket øverst i Tanaelven.
Østby beskriver 2019 som et katastrofeår. Fra mai til august fikk han kun fire laks, dette er langt unna normalen.
– Laksen kom sent opp i elven og vi fanget laksen først i august. Nå har elven Kárášjohka gått kraftig tilbake. Jeg vet ikke hvor laksen har tatt veien, sier Østby.
BEKYMRET: Brødrene Øyvind Østby (t.v.) og Per Østby ved elvekanten i 2018. Det ble ikke noe laks på denne turen.
Foto: Torgeir Varsi / NRKHan uttrykker stor bekymring.
– Elven kommer til å bli fullstendig tom hvis det fortsetter som dette. Alle sideelvene er jo tømt for laks, sier Østby.
Viser til et varmt år
Men overfiskingen får ikke all skylden hos NINA. De mener året 2018 var et spesielt år.
Falkegård i NINA viser til at det var tidlig vårflom, varmt vær tidlig på våren og lite vann i elvene utover sommeren.
Dette mener lakseforskeren kan være deler av forklaringen til kriseåret 2019.
– Jeg tror deler av svaret kan ligge i at smålaksen gikk tidlig ut i havet i 2018 siden vannet i elven var for varm. Vanntemperaturen gjorde at de kom i energiubalanse. Det vi har sett i 2019 er et symptom på en spesiell sommer i 2018, fastslår Falkegård.
SLUTTEN?: Lokale fiskere som Øyvind Østby frykter Tanaelva kan gå en dårlig tid i møte. Da kan slike bilder være vanskelig å få.
Foto: Ksenia Novikova / NRKSmålaksen som ikke kommer tilbake
Innerst i Anárjohka, som er en sideelv nesten øverst i Tanavassdraget, har bestanden sunket med hele 44 prosent siden 2018. Her ble det telt 1593 laks.
– Det er smolten (første stadium av lakseyngel) fra 2018 som ikke kom tilbake som smålaks i 2019. Det er et generelt trekk for laksesommeren i Finnmark, det har vært lite smålaks, sier Falkegård.
- Se nøkkeltallene til NINAs rapport i faktaboksen under:
NINA-forskeren sier at det er vanlig med svingninger i laksebestanden.
Likevel er han tydelig på at klimaforandringer som blant annet kan bidra til en varmere elv kan ha stor påvirkning.
– Det er all grunn til å være varsom. Vi må forvente at laksebestandene vil tåle mindre fiske enn situasjonen som er i dag, sier Falkegård.
- Les også:
- Les også:
- Se dokumentar: «Tanaelva – den beste elva» om elva som står er i fare.
Laksen i Tana, som er Norges og Europas største lakseelv, trues av overbeskatning. Norge og Finland er sterkt uenige om hvordan laksefisket skal begrenses. Dette kan bety slutten for en gammel tradisjon og livsform for folk i Tanadalen.
