Nytt internasjonalt institutt

Den kjente Al Gore-rådgiveren dr. Robert W. Corell har akseptert et professorat ved det nye instituttet for arktisk tamreindrift ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Generalsekretær Johan Mathis Turi i Verdensforbundet for reindriftsfolk og dr Robert Corell.
Foto: Inger Marie G. Eira

Styret for University of the Arctic (UArctic) har godkjent opprettelse av UArctic Institute for Cirkumpolar Reindeer Husbandry, som kommer som en følge av Det Internasjonale Polaråret (IPY) og prosjektet IPY EALÁT.

Blant grunnleggerne til dette instituttet, som ligger i Kautokeino, er Samisk Høgskole, International Centre for Reindeer Husbandry (ICR) og Verdens forbundet for Reindriftsfolk (Association of World Reindeer Herders).

Anerkjent forsker

Den anerkjente forskeren Dr Robert W. Corell har akseptert et professorat i dette nye arktiske instituttet. Dr Corell bringer med seg en imponerende CV og unik erfaring til stillingen, som finansieres i fellesskap av Samisk Høgskole og International Centre for Reindeer Husbandry.

Corell var leder for Arktisk råd-prosjektet ACIA (Arctic Climate Impact Assessment), er leder for CAI (Climate Action Initiative), seniorrådgiver for Global Environment and Technology Foundation, samt tidligere visepresident ved H. John Heinz II Centre for Science, Economics and Environment.

Al Gores rådgiver

Dr Robert Corell sammen med professor Ole Henrik Magga.
Foto: Inger Marie G. Eira

Dr Corell har arbeidet mye med forskning på klima og globale endringer i tillegg til samspillet mellom forskning og politikk, spesielt forskning som fokuserer på globale og regionale klimaendringer og beslektede miljømessige spørsmål.

I Tromsø i april 2009 ledet Dr Corell møtet mellom visepresident Al Gore og utenriksminister Jonas Gahr Støre om is- og snøsmelting, og siden 2000 har han samarbeidet med reindriftsutøvere og forskere i Kautokeino.

Dr Robert Corell hadde den opprinnelige ideen til klimaprosjektet EALÁT (Reindeer herders vulnerability networks study: Reindeer Pastoralism in a changing climate) som senere ble initiert av Association of World Reindeer Herders. Han har vært medlem av forskningsgruppen i EALÁT siden 2005 og har gitt ut flere artikler sammen med denne gruppen.

Dr Corell er også forsker for Arctic Governance Project, en internasjonal arktisk forvaltningsstudie.

Inkluderer arktiske urfolk

Professoratet tildeles Dr Corell for å hedre og anerkjenne hans vilje til å inkludere de arktiske urbefolkningene og deres kunnskap og innsikt i forskning på virkningene av globale endringer.

Reindriftssamfunn i alle arktiske og subarktiske regioner står nå overfor gjennomgripende endringer. Utfordringene fra klimaendringer, økt utvikling og globalisering er så omfattende at vi må bruke den beste tilgjengelige kunnskapen for å kunne tilpasse oss fremtiden.

Men hvilken og hvis kunnskap er dette? Selvfølgelig har vitenskapsbasert kunnskap vært og vil fortsatt være viktig. Men ofte er den beste tilgjengelige kunnskapen faktisk kunnskapen til reindriftsfolket – den tradisjonelle kunnskapen som er utviklet gjennom nøye observasjon av reinsdyr og natur, overført fra generasjon til generasjon, og brukt hver eneste dag av reingjetere både på tundraen og på taigaen.

Dr Robert Corell er viden kjent for sin støtte for å ta med arktiske urbefolkninger i forskning og vurderinger, og med denne nye stillingen vil han være bedre i stand til å fortsette å støtte det pågående arbeidet med å utvikle tilpasningsstrategier for framtidige klimaendringer i arktiske samfunn.

Korte nyheter

  • Kárášjoga ođđa báhppa vihahuvvon

    Sotnabeaivve vihahuvvui Kárášjoga ođđa gielddabáhppan Stein Erik Anti. Son lea Sirpmás eret ja sus lea maiddái sohka Kárášjogas. Norggas ii leamašan máŋgga čuohte jahkái eatnigielat davvisámegiel báhppa. Anders Porsanger lei Várggáin báhppan 1771 ja son lea dat ovddit báhppa, geas eatnigiellan lei davvisámegiella. Davvi Hålogalándda bisma Olav Øygard dadjá dán historjjálaš beaivin go sápmelaš geas davvisámegiella lea eatnigiellan, lea báhppan vihahuvvon. Gielddabáhppa Stein Erik Anti dadjá, ahte lea dehálaš searvegoddái beassat gulahallat eatnigielain báhpain ja maiddái gullat sártniid sámegillii. Sutnje alcces maid álkit gávdnat sániid sámegilli go sárdnái ráhkkana, dadjá Anti. -Dát lei illubeaivi, dát lokte sámegiela ja kultuvrra árvvu girkus, dadjá Nuortanáste váldodoaimmaheaddji Ann Solveig Nystad.

    Kárášjoga báhpa viheapmi
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Passiiva borgguheapmi ja borasdávda

    Nissonolbmuin lea stuorát riska buohccát čižžeborasdávdii, jos leat mánnán gillán passiiva borgguheamis. Dan leat Romssa árktalaš universitehta dutkit gávnnahan, čállá Forskning.no. Dutkit leat čuvvon 46 000 nissonolbmo máŋgalot jagi ja leat gávnnahan, ahte čieža proseantta borasdávddain livčče sáhttán vealtat, jos vánhemat eai livčče borgguhan. Dutkamuš lea almmuhuvvon borgemánus International Journal of Epidemiology áigečállagis.

    Et barn i røykeområde
    Foto: FrÈdÈric Cirou / Frederic Cirou / PhotoAlto
  • Ođđa musihkkašáŋŋer

    Polardegos lea ráhkadan ođđa musihkkašáŋŋera pandemiija áiggis. Samplebaserejuvvon Punkan gohčodit dan.

    Eks-Joddski, gii lei Tungtvann joavkkus ovdal, muitala ahte sis eai lean dákkár plánat oabanassiige. Muhto de galggai ráppet ritmmaide maid produseanta Salvador lei bidjan oktii.

    – Dat ii lean vejolaš, go dat lei punka. Nu ahte moai smiehtaime ahte dalle moai ráhkadetne punka. Das beare šattai eanet, ja fáhkka ledje munnos doarvái šuoŋat guokte álbumii ja vel olles joavku mielde, čaibmá Jørgen.

    Biru Baby lávlu, Hánná Rein, maid lea mielde joavkkus. Sus leamaš somá studios, muhto muitala ahte su mielas orui prošeakta oalle ártet go jerre su mielde.

    – Mun smihtten “Mii birui bat dát lea. Mun in leat goassige gullan dákkár ártegis musihkka” muitala Hánná.

    Dál go musihkka lea almmuhuvvon, de leaba ovtta oaivilis. Dá lea justa dat musihkka maid máilbmi dál dárbbaša.