Hopp til innhold

Nytt internasjonalt institutt

Den kjente Al Gore-rådgiveren dr. Robert W. Corell har akseptert et professorat ved det nye instituttet for arktisk tamreindrift ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Generalsekretær Johan Mathis Turi i Verdensforbundet for reindriftsfolk og dr Robert Corell.
Foto: Inger Marie G. Eira

Styret for University of the Arctic (UArctic) har godkjent opprettelse av UArctic Institute for Cirkumpolar Reindeer Husbandry, som kommer som en følge av Det Internasjonale Polaråret (IPY) og prosjektet IPY EALÁT.

Blant grunnleggerne til dette instituttet, som ligger i Kautokeino, er Samisk Høgskole, International Centre for Reindeer Husbandry (ICR) og Verdens forbundet for Reindriftsfolk (Association of World Reindeer Herders).

Anerkjent forsker

Den anerkjente forskeren Dr Robert W. Corell har akseptert et professorat i dette nye arktiske instituttet. Dr Corell bringer med seg en imponerende CV og unik erfaring til stillingen, som finansieres i fellesskap av Samisk Høgskole og International Centre for Reindeer Husbandry.

Corell var leder for Arktisk råd-prosjektet ACIA (Arctic Climate Impact Assessment), er leder for CAI (Climate Action Initiative), seniorrådgiver for Global Environment and Technology Foundation, samt tidligere visepresident ved H. John Heinz II Centre for Science, Economics and Environment.

Al Gores rådgiver

Dr Robert Corell sammen med professor Ole Henrik Magga.
Foto: Inger Marie G. Eira

Dr Corell har arbeidet mye med forskning på klima og globale endringer i tillegg til samspillet mellom forskning og politikk, spesielt forskning som fokuserer på globale og regionale klimaendringer og beslektede miljømessige spørsmål.

I Tromsø i april 2009 ledet Dr Corell møtet mellom visepresident Al Gore og utenriksminister Jonas Gahr Støre om is- og snøsmelting, og siden 2000 har han samarbeidet med reindriftsutøvere og forskere i Kautokeino.

Dr Robert Corell hadde den opprinnelige ideen til klimaprosjektet EALÁT (Reindeer herders vulnerability networks study: Reindeer Pastoralism in a changing climate) som senere ble initiert av Association of World Reindeer Herders. Han har vært medlem av forskningsgruppen i EALÁT siden 2005 og har gitt ut flere artikler sammen med denne gruppen.

Dr Corell er også forsker for Arctic Governance Project, en internasjonal arktisk forvaltningsstudie.

Inkluderer arktiske urfolk

Professoratet tildeles Dr Corell for å hedre og anerkjenne hans vilje til å inkludere de arktiske urbefolkningene og deres kunnskap og innsikt i forskning på virkningene av globale endringer.

Reindriftssamfunn i alle arktiske og subarktiske regioner står nå overfor gjennomgripende endringer. Utfordringene fra klimaendringer, økt utvikling og globalisering er så omfattende at vi må bruke den beste tilgjengelige kunnskapen for å kunne tilpasse oss fremtiden.

Men hvilken og hvis kunnskap er dette? Selvfølgelig har vitenskapsbasert kunnskap vært og vil fortsatt være viktig. Men ofte er den beste tilgjengelige kunnskapen faktisk kunnskapen til reindriftsfolket – den tradisjonelle kunnskapen som er utviklet gjennom nøye observasjon av reinsdyr og natur, overført fra generasjon til generasjon, og brukt hver eneste dag av reingjetere både på tundraen og på taigaen.

Dr Robert Corell er viden kjent for sin støtte for å ta med arktiske urbefolkninger i forskning og vurderinger, og med denne nye stillingen vil han være bedre i stand til å fortsette å støtte det pågående arbeidet med å utvikle tilpasningsstrategier for framtidige klimaendringer i arktiske samfunn.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK