Hopp til innhold

Nytt internasjonalt institutt

Den kjente Al Gore-rådgiveren dr. Robert W. Corell har akseptert et professorat ved det nye instituttet for arktisk tamreindrift ved Samisk høgskole i Kautokeino.

Generalsekretær Johan Mathis Turi i Verdensforbundet for reindriftsfolk og dr Robert Corell.
Foto: Inger Marie G. Eira

Styret for University of the Arctic (UArctic) har godkjent opprettelse av UArctic Institute for Cirkumpolar Reindeer Husbandry, som kommer som en følge av Det Internasjonale Polaråret (IPY) og prosjektet IPY EALÁT.

Blant grunnleggerne til dette instituttet, som ligger i Kautokeino, er Samisk Høgskole, International Centre for Reindeer Husbandry (ICR) og Verdens forbundet for Reindriftsfolk (Association of World Reindeer Herders).

Anerkjent forsker

Den anerkjente forskeren Dr Robert W. Corell har akseptert et professorat i dette nye arktiske instituttet. Dr Corell bringer med seg en imponerende CV og unik erfaring til stillingen, som finansieres i fellesskap av Samisk Høgskole og International Centre for Reindeer Husbandry.

Corell var leder for Arktisk råd-prosjektet ACIA (Arctic Climate Impact Assessment), er leder for CAI (Climate Action Initiative), seniorrådgiver for Global Environment and Technology Foundation, samt tidligere visepresident ved H. John Heinz II Centre for Science, Economics and Environment.

Al Gores rådgiver

Dr Robert Corell sammen med professor Ole Henrik Magga.
Foto: Inger Marie G. Eira

Dr Corell har arbeidet mye med forskning på klima og globale endringer i tillegg til samspillet mellom forskning og politikk, spesielt forskning som fokuserer på globale og regionale klimaendringer og beslektede miljømessige spørsmål.

I Tromsø i april 2009 ledet Dr Corell møtet mellom visepresident Al Gore og utenriksminister Jonas Gahr Støre om is- og snøsmelting, og siden 2000 har han samarbeidet med reindriftsutøvere og forskere i Kautokeino.

Dr Robert Corell hadde den opprinnelige ideen til klimaprosjektet EALÁT (Reindeer herders vulnerability networks study: Reindeer Pastoralism in a changing climate) som senere ble initiert av Association of World Reindeer Herders. Han har vært medlem av forskningsgruppen i EALÁT siden 2005 og har gitt ut flere artikler sammen med denne gruppen.

Dr Corell er også forsker for Arctic Governance Project, en internasjonal arktisk forvaltningsstudie.

Inkluderer arktiske urfolk

Professoratet tildeles Dr Corell for å hedre og anerkjenne hans vilje til å inkludere de arktiske urbefolkningene og deres kunnskap og innsikt i forskning på virkningene av globale endringer.

Reindriftssamfunn i alle arktiske og subarktiske regioner står nå overfor gjennomgripende endringer. Utfordringene fra klimaendringer, økt utvikling og globalisering er så omfattende at vi må bruke den beste tilgjengelige kunnskapen for å kunne tilpasse oss fremtiden.

Men hvilken og hvis kunnskap er dette? Selvfølgelig har vitenskapsbasert kunnskap vært og vil fortsatt være viktig. Men ofte er den beste tilgjengelige kunnskapen faktisk kunnskapen til reindriftsfolket – den tradisjonelle kunnskapen som er utviklet gjennom nøye observasjon av reinsdyr og natur, overført fra generasjon til generasjon, og brukt hver eneste dag av reingjetere både på tundraen og på taigaen.

Dr Robert Corell er viden kjent for sin støtte for å ta med arktiske urbefolkninger i forskning og vurderinger, og med denne nye stillingen vil han være bedre i stand til å fortsette å støtte det pågående arbeidet med å utvikle tilpasningsstrategier for framtidige klimaendringer i arktiske samfunn.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK