Hopp til innhold

Ett av Norges farligste yrker skal bli tryggere

Til tross for at reindrifta er en av de farligste bransjene i Norge, så har det ikke vært jobbet systematisk med helse, miljø og sikkerhet. Det blir det en endring på nå.

Inga Julie Sara

MÅ KLARE SEG ALENE: Inga Julie Sara må kjøre alene på vidda i timevis når hun er ute og gjeter reinflokken.

Foto: Dragan Čuobrilo

Inga Julie Sara fra Jergul i Karasjok drømmer om en framtid i reindrifta.

Selv om hun bare er 17 år, så drar hun ofte ut alene med snøskuter for å gjete reinen.

Til flokken er det seks mil å kjøre, og det kan fort gå tre-fire timer å komme seg dit. Ute kan det være ned mot 40 minusgrader, eller snøbyger og vind.

Tungt arbeid

– Til og begynne med var det litt skummelt å kjøre alene så langt, jeg ble ganske stresset til tider.

Det er mye tungt arbeid også, forteller den unge reindriftsutøveren.

– Jeg må bære bensinkanner, noen ganger må jeg løfte skuteren, eller dra sleden, i tillegg kommer arbeidet i reingjerdet, sier hun.

Ingen plan

– Reindrifta er en psykisk og fysisk krevende levevei, med til tider høyt arbeidspress, sier Johan Martin Stenfjell.

Han er nettopp blitt ansatt som HMS-rådgiver for reindrifta. Sammen med kollega Anna Kristine Sokki Bongo har han fått ansvaret for å jobbe med helse, miljø og sikkerhet i reindrifta.

Anna Kristine Sokki Bongo og Johan Martin Stenfjell er klare for å levere HMS-rådgiving til reindriverne

FØRSTE HMS-RÅDGIVERE FOR REINDRIFTA: Anna Kristine Sokki Bongo og Johan Martin Stenfjell er nylig ansatt som HMS-rådgivere for reindrifta.

Foto: Siri Josefine Mo

– Reindrifta er et av Norges farligste yrker. Nå finnes det ikke en plan for hvordan man skal forebygge ulykker og skader i næringa, sier Anna Kristine Sokki Bongo.

Selv om det har tradisjonelt blitt gjort mye godt HMS-arbeid i reindrifta, er det et behov for å systematisere arbeidet og sette ytterligere fokus på helsa til utøverne, sier Stenfjell.

Mange skader og ulykker

Forskning viser at reindriftsutøvere utsettes for en rekke fysiske påkjenninger under arbeidet. Jobben er fysisk tung, og de blir utsatt for kulde og støy, samt støv og gasser.

Reindrifta har også en relativ høy skade- og ulykkesfrekvens.

– Tall fra Sverige viser at ulykker med døden til følge er hyppigere i reindrifta enn i andre høyt belasta yrker, sier forsker Snefrid Møllersen ved SANKS. Hun har forsket på reindriftas hverdag.

I Norge finnes ikke statistikk over skader og ulykker i forbindelse med utførelse av ulike typer arbeid i reindrifta, men:

– Den rapporteringen av skader som utøverne selv gir er veldig høy, også i forhold til bransjer som vi vet har en veldig høy skadeprosent. Det er et veldig farlig yrke, sier Møllersen.

Økt fokus på sikkerhet

Det er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) som har ønsket å fokusere på helse og sikkerhet i reindrifta.

De har fått til et samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, som skal ha ansvaret for HMS-arbeidet i reindrifta.

– Ved å fokusere på helse, beredskap og sikkerhet kan vi trygge hverdagen til utøverne. Mange etterspør førstehjelpskurs retta spesielt mot reindrifta. Det må vi gå inn for å få satt i gang, sier Johan Martin Stenfjell.

Inga Julie syns det er bra at man nå setter søkelyset på sikkerhet i reindrifta.

Inga Julie Sara

AVHENGIG AV TEKNOLOGI: Inga Julie frykter at kunnskapen om naturen blir borte hvis reineiere gjør seg avhengig av teknologi.

Foto: DRAGAN ČUBRILO / NRK

– Det blir kanskje bra med system for oss i næringa, slik at man vet hva man skal gjøre hvis uhellet først er ute, sier hun.

Hun frykter likevel at dette kan føre til at den kunnskapen som reindrifterne har om naturen kan bli borte.

– Hvis det kommer krav om at vi skal ha masse utstyr med oss når vi ferdes i naturen, slik som GPS, så kan det føre til at vi blir avhengig av teknologien for å berges.

Korte nyheter

  • Mari Boine med ny rolle i trilogiteater

    Under åpningsuka av kulturhovedstaden Bodø 2024 skal Mari Boine spille rollen som Aahka i treilogiteateret «Viehke Beatheme - Vindens svik».

    Forestillingen handler om hvordan storsamfunnets grønne skifte påvirker det sørsamiske folket.

    Boine skal ha rollen som Aahka (bestemor) i den tredje og siste forestillingen, «Tjaetsien mojhtese / vannets hukommelse».

    Det er Åarjelsaemien Teatere som setter opp teateret.

    Mari Boine under konsert, påska 2022 i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta
  • Mari Boine orre dåemiedimmiem teaterisnie åådtje

    Mari Boine edtja aktem dåemiedimmiem goh Aahka utnedh trilogijeteaterisnie «Biehke Beatheme – vindens svik».

    Teaterevuesiehtimmiem edtja kultuvreåejviestaaren Båddådjo 2024’n rïhpestimmievåhkosne vuesiehtidh.

    Mari Boine edtja Aahkam spealadidh gåalmeden jïh minngemes vuesiehtimmesne, man nomme «Aahka - tjaetsien mojhtese».

    Lea Åarjelsaemien Teatere mij «Biehke Bietheme – vindens svik» tseegkeminie.

    Mari Boine
    Foto: Morten Andersen / NRK
  • Ovddádusbellodat háliida čavget njuolggadusaid Stuorradikkis

    Ovddádusbellodat oaivvilda ahte Ruksesbellodat lea boastut geavahan iežas vuoigatvuođaid bovdet gussiid Stuorradiggái.

    Dál áigu justiisalávdegotti jođiheaddji ráŋggáštit stuorradiggepolitihkkáriid geat eai čuovo njuolggadusaid, čállá Dagbladet.

    Gaskavahku golggotmánu 11. b. čohkkájedje Fosen-sámi aktivisttat láhttis vánddardanhállas. Sii eai miehtan vuolgit ja čohkkájedje ja juige gitta maŋŋit eahkedii.

    Dát doaibma oaččui ollu beroštumi, ja dat rihkui Stuoradikki guossástallannjuolggadusaid. Loahpas fertejedje politiijat gurput sin eret doppe.

    – Stuorradiggi lea Norgga dehálamos demokráhtalaš arena. Ii leat dohkálaš dahkat Stuoradikki politihkalaš aktivismma soahtešilljun, dadjá justislávdegotti jođiheaddji Per-Willy Amundsen (Ovddádusbellodat).

    Son háliida dál doaibmabijuid mat hehttejit ahte dákkár dáhpáhusat gevvet.

    Per-Willy Amundsen
    Foto: Vidar Ruud / Vidar Ruud