Hopp til innhold

Nye Tana bru skal bli et landemerke

Til høsten starter byggingen av Nye Tana bru, som skal stå ferdig i 2019.

Nye Tana bru

Med et bruspenn på 234 meter blir Tana bru et markert byggverk i Finnmark. Samtidig vil brua gli inn i landskapet ved Taneelva.

Foto: Ilustrasjon / Plan Arkitekter/Statens vegvesen

Brua blir et landemerke i Finnmark og blir den største brua i Øst-Finnmark.

Med en beregnet kostnad på 578 millioner kroner er Tana bru også en av de store nasjonale transportsatsingene.

Brua bygges vel 100 meter oppstrøms fra eksisterende bru.

Nye Tana bru bygges med 100-årsstandard og det er lagt vekt på gode arkitektoniske løsninger, som skal fungere i et særpreget landskap. Tanaelva tilføres ekstra opplevelsesverdi, samtidig som tettstedet bli mer attraktivt.

– Vi kombinerer det fremste innen moderne teknologi, samtidig som vi tar vare på Tanelvas spesielle miljø og kultur, uttaler avdelingsdirektør Bjørg-Anita Joki i Statens vegvesen i Finnmark i en pressemelding.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Beregnet å koste 578 millioner kroner

Brutårnet på 95 meter og et spennende lysdesign, gjør nye Tana bru til et landemerke.

Med en lengde på totalt 260 meter og et bruspenn på 234 meter blir nye Tana bru også den største brua i Øst-Finnmark. Til sammenligning blir bruspennet på den nye Bøkfjordbrua i Sør-Varanger 120 meter, mens Samelandsbrua over Taneleva ved Utsjok har et hovedspenn på 155 meter.

Dagens bru har et spenn på 220 meter og er en myk hengebru. Den nye brua blir en skråstagsbru med assymetrisk tårn, der de to tårnbeina krysser på 70 meters høyde.

Den nye brua er beregnet å koste 578 millioner kroner, inkludert tilknytningsveger og gang- og sykkelveg.

Stortinget har bevilget 30 millioner i årets budsjett, mens det er lagt opp til at siste del av finansieringen kommer i Nasjonal transportplan for perioden 2018-2029.

Nye opplevelser

Dagens bru over Tanaelva ble bygget i 1948, og er for svak til å bære de tyngste kjøretøyene. Det er heller ikke mulig for større kjøretøy å møtes på brua, som er under 6 meter bred.

Den nye brua blir 14 meter bred og får fortau på begge sider. Dermed får både lokalbefolkningen og turister mulighet til å oppleve elva fra selve brua, midt i området for det tradisjonsrike laksefisket.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nye Tana bru

Brutårnet er på 95 meter og har et spennende lysdesign.

Foto: Illustrasjon / Plan arkitekter/Statens vegvesen

Den nye brua bygges vel 100 meter oppstrøms fra eksisterende bru. Dermed frigjøres også arealer i tettstedet Tana bru til sentrumsutvikling.

Brua får også et spesielt lysdesign, som kan programmeres til å veksle gjennom døgnet og året med ulike farger og effekter. Den trafikale lyssettingen vil også bli annerledes enn tradisjonelle lysmaster, ved at lyssettingen er integrert i rekkverkene.

Byggetid på tre år

Statens vegvesen vil etablere seg med prosjektkontor og boligrigg ved Tana bru i juni. Arbeidet med klargjøring av anleggsområdet starter på seinsommeren.

Hovedkontrakten for bygging av stålbrua lyses ut i løpet av kort tid, og det forventes at både norske og utenlandske entreprenører vil melde seg på anbudskonkurransen. Statens vegvesen tar sikte på å inngå kontrakt til høsten, slik at selve byggearbeidet kan starte før vinteren.

Tanabru, Tana bru

Den nåværende Tana bru ble bygget i 1948, og den skal rives når nybrua står ferdig i 2019.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er kalkulert en byggetid på tre år. Dette er noe lengre enn for tilsvarende byggeprosjekter, for å ta høyde for at vintrene i Tana kan være både lange og svært kalde. Stålarbeidet må nemlig foregå når det er frostfritt.

Det er også et mål at elvefisket i Tanaelva sommertid skal være minst mulig berørt av byggearbeidet.

Den gamle brua rives

I tillegg til å bygge ny bru, skal en vegstrekning på 400 meter i tilknytning til brua legges om. Det skal blant annet bygges rundkjøringer på begge sider av den nye brua. Dette arbeidet vil foregå i 2017.

Anleggsarbeidet vil ikke påvirke trafikkavviklingen i 2016. Den nye brua krysser elva om lag hundre meter overfor dagens bru. Eksisterende bru vil være i drift fram den nye brua åpnes for trafikk høsten 2019. Deretter vil den gamle brua bli revet.

Tana bru er et sentralt knutepunkt i Øst-Finnmark. På østsida av brua fortsetter E6 til Kirkenes og etter hvert E75 til Vadsø og Vardø, mens fylkesveg 890 går i retning Båtsfjord og Berlevåg. Fra vestsida går E6 til Karasjok og Alta og til Finland, mens fylkesveg 98 går over Ifjordfjellet til Lakselv og forbinder Nordkynhalvøya med resten av Finnmark.

Korte nyheter

  • Noreg spyttar inn 270 millionar kroner i klimafond til fattige land

    Ei rekke land skal betale inn store summar i eit fond til fattige land råka av klimaendringar. I dag blei det klart kor mykje Noreg bidreg med.

    170 verdsleiarar er samla i Dubai og skal i to veker gjennom beinharde klimaforhandlingar.

    Til no har det ikkje vore kjend kor mykje Noreg vil bidra med, men i dag var Jonas Gahr Støre på talarstolen i Dubai og sa at Noreg vil gi 25 millionar dollar til fondet.

    Det svarar til 270 millionar kroner.

  • Her mottar arkitekten prisen for årets styggeste nybygg

    Arkitekt Monalf Figenschau mottok i dag prisen for årets styggeste nybygg, som gikk til Moxy-hotellet i Tromsø.

    Arkitektopprøret deler ut prisen, i år for tredje gang.

    – Grøss er ikke akkurat et positivt ord, men med prisen er vi i celebert selskap med flotte bygg som har vunnet tidligere, sier Figanschau.

    Tidligere har Munchmuseet og Nasjonalmuseet vunnet grøssprisen.

    – Det som er bra med dette er at det vekker debatt om arkitektur og byutvikling. Det ønsker vi velkommen.

    Figenschau mottok prisen på lørdagens Helgemorgen.

    Monalf Figenschau
    Foto: Erik Waagbø / NRK
  • Sjømat Norge ser mange gode nyheter i avtale om tollfrie kvoter mellom Norge og EU

    Sjømat Norge skriver i en pressemelding at Norge ikke har frihandel med sjømat til EU og handelen reguleres av et lappeteppe av ulike avtaler, blant annet midlertidige kvoteavtaler. Den kvoteavtalen som nå er inngått gir bedre betingelser for enkeltprodukter i de kommende syv årene.

    Forhandlingene med EU har tatt tid, noe som har medført at norsk sjømateksport har stått uten en rekke tollfrie kvoter i mer enn to år, skriver de videre.

    – Jeg ser flere lyspunkter i avtalen som nå er på plass mellom EU og Norge, selv om den samlede markedsadgangen til EU for norsk sjømat fremdeles ikke er god nok, sier Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge i pressemeldingen.