– I den nye ordningen som er foreslått er det store mangler, sier leder for Karasjok Flyttsamelag, Leif Anders Somby, til NRK.
Han sikter til Miljødirektoratets forslag til ny ordning for hvordan tap av reinsdyr til rovdyr skal erstattes. En av endringene som foreslås er å fjerne kravet til dokumentasjon.
REINEIER: Leder for Karasjok Flyttsamelag og reineier, Leif Anders Somby, sier forslaget til Miljødirektoratet ikke tar hensyn til næringens egen kunnskap.
Foto: Privat– Da skadedokumentasjon ikke lenger skal foretas av SNO eller andre, innebærer dette at reineieren, ved funn av rein som er drept eller skadet av rovdyr, ikke skal foreta seg noe, selv om man er vel vitende om at det er rovdyr i området, sier Somby.
Null i inntekt
Erstatningsgrunnlaget skal i den nye ordningen i stedet baseres på hvor mye rovdyr det er i et område.
– Slik har det blitt gjort i Sverige i 20 år, men der har det slått feil ut. For dersom man under telling av ynglinger har telt færre enn det faktisk er, så blir erstatningen mindre, mener lederen for Karasjok Flyttsamelag.
Somby sier videre at dette kan føre til null i inntekt for reineieren.
– Det har hatt katastrofale konsekvenser for reineierne, for det betyr at de får mindre erstatning, samtidig som flere rein tas av rovdyr, og de ender opp med å ha færre reinsdyr å selge, sier han.
Reineierne viser til at reindriftas egen vurdering av forholdene dermed ikke er tatt med i direktoratets forslag, slik det foreligger i dag.
Gjøre det lettere
Ifølge Miljødirektoratet vil den nye ordningen gjøre det lettere for reineierne.
– Individuelle forskjeller og tilfeldigheter ved gjenfunn av kadaver vil utjevnes, og erstatningen vil bli med forutsigbar for reineier, skriver seniorrådgiver ved direktoratets viltseksjon, Nils Kristian Grønvik, i en e-post til NRK.
KONGEØRN: En av rovdyrene som tar reinsdyr er kongeørna. I det nye forslaget er det en egen fastsatt prosentsats for hvor mange rein den kommer til å ta.
Foto: Kjartan Trana/NRKHvor mye rein som tas av reinsdyr mener direktoratet det nå er god kunnskap om.
– Den foreslåtte ordningen kan ikke sammenlignes med den svenske, hvor det utbetales et fast beløp pr. yngling av rovvilt. Vi har nå god dokumentert kunnskap om hvor mye tamrein som tapes til rovvilt, og beregner sannsynlig tap ut ifra dette.
Reineierne er også tiltenkt en mer aktiv rolle i formidling av rovviltobservasjoner, ifølge Miljødirektoratet, samtidig som reindriftas faglige kunnskap innhentes fra Reindriftsmeldingen.
Utsatt med ett år
Etter innspillene fra blant annet reindriftssamelagene og Sametinget, er høringsfristen er nå utsatt. Den var i utgangspunktet satt til i år, og forskriften skulle gjelde fra neste år.
Nå er høringsfristen satt til 1. mars 2017, og kan tidligst tre i kraft i 2018.
