Hopp til innhold

Ny strid i Mauken/Blåtind

Reindrifta truer med å trekke seg fra samarbeidet om flerbruksplanen for Mauken/Blåtind skyte- og øvingsfelt.

Reindriftsutøver Ole Mattis Oskal
Foto: Torfinn Wiesser / SCANPIX

GULDAL: Meavkkis ain riidu

Bakgrunnen er at Forsvarsbygg Utvikling Nord ikke er villig til å betale for juridisk bistand til reinbeitedistriktet i forbindelse med flerbruksplanarbeidet.

– Urimelig å betale selv

Selv om Forsvaret og reindrifta ble enige om å dele områdene i Mauken, så opplever reindrifta nå at Forvaret ikke tar hensyn til deres behov. Derfor krever reinbeitedistriktet at Forsvaret betaler advokat til dem hvis de skulle trenge slik hjelp. Og hvis de ikke betaler, så trekker reindrifta seg fra samarbeidet, sier reindriftas advokat Geir Haugen.

– Jeg synes det er urimelig at de skal måtte betale selv for juridisk bistand når de er blitt utsatt for et slikt stort inngrep som det her er tale om, sier Haugen.

Opplever vanskeligheter

Høsten 2006 ble Forsvaret og reindrifta enige hvordan de skal dele områdene som Forsvaret hadde villet ha som øvingsområde i flere tiår. Men selv om de da så ut til å bli ferdige med saken, så fortsetter stridighetene. Nå holder de på å lage en flerbruksplan for hvordan de skal dele områdene.

Leder i Mauken reinbeitedistrikt Nils Anders Oskal opplever vanskeligheter i arbeidet.

– Reinen er et naturdyr, den oppholder seg der det er gode beiter. Og Forsvaret har faste programmer de følger, de har sikkert lagt planer flere år frem i tid.

Forsvaret har betalt advokaten

Geir Haugen har vært reindriftas advokat helt siden Forsvaret begynte å kreve områder i Mauken. Forsvaret har hele tiden betalt disse advokatutgiftene.

– De har betalt for distriktets jurudiske bistand helt siden jeg ble koblet inn i saken i 1979, og jeg ser det slik at saken er ikke ferdig før man har en flerbruksplan på plass.

– Ikke vanlig praksis

Margrethe Breivik Dahl i Forsvarsbygg Utvikling Nord sier at det ikke er vanlig praksis å dekke juridisk bistand i flerbruksplanarbeid. Hun sier at det er ingen krise om reindrifta ikke vil samarbeide. De har det ikke travelt i arbeidet.

– Det vil ta to til fire år før sammenbindinga er ferdig, så vi har tid til å jobbe videre med flerbruksplanen.

Men advokat Haugen sier at det blir verst for Forvaret om reindrifta ikke får være med i planarbeidet.

– Det er Forsvaret som kan bli påført store ekstrautgifter med nye rettssaker, sier Haugen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.