Hopp til innhold

Hva er queer på samisk?

Nå lages ny samisk ordliste som beskriver kjønns- og seksuell identitet. – Vi ikke har de ordene på samisk som finnes på norsk, sier Ánde Matheo Sara som selv har skiftet kjønn.

Ánde Matheo Sara lea gieskat molson nama ja dadjá dán ávkin boahtit go sámegillii eai leat sánit mo govvidit sierra sohkabeliid ja seksualitehta.
Foto: Torgeir Varsi / NRK

Det er ungdomsutvalget ved Sametinget i Finland som er i gang med å lage en såkalt samisk regnbueordliste. Leder Anni-Sofia Niittyvuopio tror dette er viktig for det samiske mangfoldet.

Da folk begynte å etterspørre samiske regnbueord slik at kjønns- og seksualminoriteter kan forklare om sin identitet på eget morsmål, tok ungdomsutvalget saken i egne hender.

Leder i ungdomsutvalget, Anni-Sofia Niittyvuopio, forteller at de er kommet godt i gang med arbeidet.

– Ordlisten er ferdig oversatt, så nå venter vi på at Sámi Giellagáldu kan begynne å behandle oversettelsen.

Arvedávgesánit illustrasjon

VISER FRAM: Anni-Sofia Niittyvuopio viser fram ordlista.

Foto: YLE Sápmi

Ordlisten er basert på ordlisten til Seta, som er en ikke-statlig organisasjon som tar for seg LHBT+ spørsmål i Finland.

Oversettelsen skal også gås igjennom med samiske ungdom på ulike workshops som skal arrangeres, for å finne ut om ungdommene har egne ord som de bruker som passer til lista.

– Alle folk har behov for ord som beskriver deres kjønn og identitet. Så vi fant ut at det er behov for disse ordene og at vi ungdom også har en rett til å kunne bruke disse ordene.

Lettere å forklare

En som syns at det er et stort behov for samiske regnbueord er Ánde Matheo Sara. Da det nye året begynte fortalte Ánde Matheo offentlig at han ikke er en kvinne, men en mann

Han synes det kan være veldig vanskelig å beskrive forhold knyttet til kjønn og seksualitet.

– Det er vanskelig å beskrive de forholdene, fordi vi ikke har de ordene på samisk som finnes på norsk. På norsk er det behovet allerede dekket, sier han.

Ánde Matheo Sara lea gieskat molson nama ja dadjá dán ávkin boahtit go sámegillii eai leat sánit mo govvidit sierra sohkabeliid ja seksualitehta.

ET BEHOV: Ánde Matheo Sara mener det er et behov for samiske regnbueord.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Likevel synes han at det ofte er lettere å snakke om kjønn på samisk.

– Det som jeg syns er veldig bra med samisk er at vi ikke har hun-, han- og henpronomen, men bare «son» som ikke er knyttet til kjønn. Da slipper du å definere deg selv, fordi «son» er «son» uansett om du er mann, kvinne eller noe annet.

Han gleder seg mye til den nye ordlista kommer.

– Jeg syns det er et stort behov for samisk regnbueordbok og jeg håper at ordene i ordboken blir tatt i bruk for da ville det blitt lettere å forklare ting på en måte alle forstår.

Gir plass til mangfold

Niittyvuopio håper på at ordlista bidrar til at framtidens samiske ungdom unngår identitetskriser ved å ha de nødvendige ordene tilgjengelige fra første stund.

Anni-Sofia Niittyvuopio vuordá buriid ságastallamiid dálkkádatáššiid birra, maid oktavuođas sáhttá loktet eamiálbmotoainnu ovdan.
Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi

Hen mener at ordlista også gir plass til mangfoldet.

– I det samiske samfunnet har vi ikke alltid vist omsorg til våre regnbuesamer så på denne får vi sjansen til å også gi plass til de i samfunnet vårt

Arvedávgesánit

EKSEMPLER: Her er noen eksempler på ord som er å finne på regnbueordlista.

Foto: YLE Sápmi

Under oversettelsesarbeidet måtte de og ta hensyn til blant annet at den terminologien ikke skulle ta plassen til ord som allerede finnes og er i bruk i de samiske språkene.

– Jeg tror den mest spennende tiden begynner når behandlingen av ordlista starter og vi kan komme i gang med den offentlige diskusjonen om oversettelsene.

Niittyvuopio har ikke en dato på når ordlista offentliggjøres, men hen håper på at de kan gjøre det så fort som mulig.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK