Hopp til innhold

Hva er queer på samisk?

Nå lages ny samisk ordliste som beskriver kjønns- og seksuell identitet. – Vi ikke har de ordene på samisk som finnes på norsk, sier Ánde Matheo Sara som selv har skiftet kjønn.

Ánde Matheo Sara lea gieskat molson nama ja dadjá dán ávkin boahtit go sámegillii eai leat sánit mo govvidit sierra sohkabeliid ja seksualitehta.
Foto: Torgeir Varsi / NRK

Det er ungdomsutvalget ved Sametinget i Finland som er i gang med å lage en såkalt samisk regnbueordliste. Leder Anni-Sofia Niittyvuopio tror dette er viktig for det samiske mangfoldet.

Da folk begynte å etterspørre samiske regnbueord slik at kjønns- og seksualminoriteter kan forklare om sin identitet på eget morsmål, tok ungdomsutvalget saken i egne hender.

Leder i ungdomsutvalget, Anni-Sofia Niittyvuopio, forteller at de er kommet godt i gang med arbeidet.

– Ordlisten er ferdig oversatt, så nå venter vi på at Sámi Giellagáldu kan begynne å behandle oversettelsen.

Arvedávgesánit illustrasjon

VISER FRAM: Anni-Sofia Niittyvuopio viser fram ordlista.

Foto: YLE Sápmi

Ordlisten er basert på ordlisten til Seta, som er en ikke-statlig organisasjon som tar for seg LHBT+ spørsmål i Finland.

Oversettelsen skal også gås igjennom med samiske ungdom på ulike workshops som skal arrangeres, for å finne ut om ungdommene har egne ord som de bruker som passer til lista.

– Alle folk har behov for ord som beskriver deres kjønn og identitet. Så vi fant ut at det er behov for disse ordene og at vi ungdom også har en rett til å kunne bruke disse ordene.

Lettere å forklare

En som syns at det er et stort behov for samiske regnbueord er Ánde Matheo Sara. Da det nye året begynte fortalte Ánde Matheo offentlig at han ikke er en kvinne, men en mann

Han synes det kan være veldig vanskelig å beskrive forhold knyttet til kjønn og seksualitet.

– Det er vanskelig å beskrive de forholdene, fordi vi ikke har de ordene på samisk som finnes på norsk. På norsk er det behovet allerede dekket, sier han.

Ánde Matheo Sara lea gieskat molson nama ja dadjá dán ávkin boahtit go sámegillii eai leat sánit mo govvidit sierra sohkabeliid ja seksualitehta.

ET BEHOV: Ánde Matheo Sara mener det er et behov for samiske regnbueord.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Likevel synes han at det ofte er lettere å snakke om kjønn på samisk.

– Det som jeg syns er veldig bra med samisk er at vi ikke har hun-, han- og henpronomen, men bare «son» som ikke er knyttet til kjønn. Da slipper du å definere deg selv, fordi «son» er «son» uansett om du er mann, kvinne eller noe annet.

Han gleder seg mye til den nye ordlista kommer.

– Jeg syns det er et stort behov for samisk regnbueordbok og jeg håper at ordene i ordboken blir tatt i bruk for da ville det blitt lettere å forklare ting på en måte alle forstår.

Gir plass til mangfold

Niittyvuopio håper på at ordlista bidrar til at framtidens samiske ungdom unngår identitetskriser ved å ha de nødvendige ordene tilgjengelige fra første stund.

Anni-Sofia Niittyvuopio vuordá buriid ságastallamiid dálkkádatáššiid birra, maid oktavuođas sáhttá loktet eamiálbmotoainnu ovdan.
Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi

Hen mener at ordlista også gir plass til mangfoldet.

– I det samiske samfunnet har vi ikke alltid vist omsorg til våre regnbuesamer så på denne får vi sjansen til å også gi plass til de i samfunnet vårt

Arvedávgesánit

EKSEMPLER: Her er noen eksempler på ord som er å finne på regnbueordlista.

Foto: YLE Sápmi

Under oversettelsesarbeidet måtte de og ta hensyn til blant annet at den terminologien ikke skulle ta plassen til ord som allerede finnes og er i bruk i de samiske språkene.

– Jeg tror den mest spennende tiden begynner når behandlingen av ordlista starter og vi kan komme i gang med den offentlige diskusjonen om oversettelsene.

Niittyvuopio har ikke en dato på når ordlista offentliggjøres, men hen håper på at de kan gjøre det så fort som mulig.

Korte nyheter

  • Daelie jienebh maehtieh elbïjlem noerhtesne nuhtjedh

    75 prosenth jienebh spaajhtelaaderh Romsesne dan jaepien båateme. Daelie maahtah elbïjlem 212 ovmessie sijjine laadedh. Lea 121 jienebh goh snjaltjen dæjman.

    Finnmarksne laadesïjjieh 37 prosentine læssanamme, menh annje tjïelte mij vaenemes stasjovnh utnieh. Sisdajven tjïelte 1334 stasjovnh åtna.

    – Stoerre ulmie åtna. Almetjh mij elbïjle vuejieh Noerhte-Nöörjesne buerie nuepie åadtjoeh, juktie maehtieh elbïjle goh sïejhme bïjlem nuhtjedh, gaskesadtemeåejvie Elbïjleforenigsne, Unni Berge jeahta.

    Ladestasjon Sommarøy

    Stor økning av elbilladere i nord: – Kan bruke elbilen som en helt vanlig bil

    Ingen fylker har større økning av nye hurtigladestasjoner enn Troms.

  • DSB øker beredskapen for skogbrann i Nord-Norge

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har besluttet å sette ekstra skogbrannhelikopter i Tromsø fra tirsdag til torsdag.

    Statens skogbrannhelikopter er normalt i beredskap fra 15. april og til 15. august, skriver DSB på sin nettside.

    I perioden 16.- til 18. juli har DSB besluttet å sette ekstra beredskap utover den faste beredskapen med skogbrannhelikopteret som er plassert på Torp.

    Skogbrannhelikopter kan tilkalles til branner som er kritiske, og har stort potensial for spredning. DSB oppfordrer brann- og redningsvesenet om å være oppmerksom på faren for skog-, lyng- og krattbrann, og be om støtte fra skogbrannhelikopter tidlig i et brannforløp.

    (©NTB)

  • Baernie vuajahtalleme bïjleste

    Les på norsk.

    12 jaepien båeries baernie skïemtjegåetesne mænngan vuajahtalleme bïjleste tjïektjede-sygkelisnie, Singsakerisnie, Tråantesne.

    Baernie sov fuelhkine vööji gosse vuajahtalleme bïjleste. Dïhte rööpses ålmesne vööji.

    Dïhte eevre laarhkeni, jïh daelie St. Olavs hospitaalesne sov fuelhkine.

    Henslengte sparkesykler i Oslo.
    Foto: Vegar Erstad / NRK