Hopp til innhold

Hva er queer på samisk?

Nå lages ny samisk ordliste som beskriver kjønns- og seksuell identitet. – Vi ikke har de ordene på samisk som finnes på norsk, sier Ánde Matheo Sara som selv har skiftet kjønn.

Ánde Matheo Sara lea gieskat molson nama ja dadjá dán ávkin boahtit go sámegillii eai leat sánit mo govvidit sierra sohkabeliid ja seksualitehta.
Foto: Torgeir Varsi / NRK

Det er ungdomsutvalget ved Sametinget i Finland som er i gang med å lage en såkalt samisk regnbueordliste. Leder Anni-Sofia Niittyvuopio tror dette er viktig for det samiske mangfoldet.

Da folk begynte å etterspørre samiske regnbueord slik at kjønns- og seksualminoriteter kan forklare om sin identitet på eget morsmål, tok ungdomsutvalget saken i egne hender.

Leder i ungdomsutvalget, Anni-Sofia Niittyvuopio, forteller at de er kommet godt i gang med arbeidet.

– Ordlisten er ferdig oversatt, så nå venter vi på at Sámi Giellagáldu kan begynne å behandle oversettelsen.

Arvedávgesánit illustrasjon

VISER FRAM: Anni-Sofia Niittyvuopio viser fram ordlista.

Foto: YLE Sápmi

Ordlisten er basert på ordlisten til Seta, som er en ikke-statlig organisasjon som tar for seg LHBT+ spørsmål i Finland.

Oversettelsen skal også gås igjennom med samiske ungdom på ulike workshops som skal arrangeres, for å finne ut om ungdommene har egne ord som de bruker som passer til lista.

– Alle folk har behov for ord som beskriver deres kjønn og identitet. Så vi fant ut at det er behov for disse ordene og at vi ungdom også har en rett til å kunne bruke disse ordene.

Lettere å forklare

En som syns at det er et stort behov for samiske regnbueord er Ánde Matheo Sara. Da det nye året begynte fortalte Ánde Matheo offentlig at han ikke er en kvinne, men en mann

Han synes det kan være veldig vanskelig å beskrive forhold knyttet til kjønn og seksualitet.

– Det er vanskelig å beskrive de forholdene, fordi vi ikke har de ordene på samisk som finnes på norsk. På norsk er det behovet allerede dekket, sier han.

Ánde Matheo Sara lea gieskat molson nama ja dadjá dán ávkin boahtit go sámegillii eai leat sánit mo govvidit sierra sohkabeliid ja seksualitehta.

ET BEHOV: Ánde Matheo Sara mener det er et behov for samiske regnbueord.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Likevel synes han at det ofte er lettere å snakke om kjønn på samisk.

– Det som jeg syns er veldig bra med samisk er at vi ikke har hun-, han- og henpronomen, men bare «son» som ikke er knyttet til kjønn. Da slipper du å definere deg selv, fordi «son» er «son» uansett om du er mann, kvinne eller noe annet.

Han gleder seg mye til den nye ordlista kommer.

– Jeg syns det er et stort behov for samisk regnbueordbok og jeg håper at ordene i ordboken blir tatt i bruk for da ville det blitt lettere å forklare ting på en måte alle forstår.

Gir plass til mangfold

Niittyvuopio håper på at ordlista bidrar til at framtidens samiske ungdom unngår identitetskriser ved å ha de nødvendige ordene tilgjengelige fra første stund.

Anni-Sofia Niittyvuopio vuordá buriid ságastallamiid dálkkádatáššiid birra, maid oktavuođas sáhttá loktet eamiálbmotoainnu ovdan.
Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi

Hen mener at ordlista også gir plass til mangfoldet.

– I det samiske samfunnet har vi ikke alltid vist omsorg til våre regnbuesamer så på denne får vi sjansen til å også gi plass til de i samfunnet vårt

Arvedávgesánit

EKSEMPLER: Her er noen eksempler på ord som er å finne på regnbueordlista.

Foto: YLE Sápmi

Under oversettelsesarbeidet måtte de og ta hensyn til blant annet at den terminologien ikke skulle ta plassen til ord som allerede finnes og er i bruk i de samiske språkene.

– Jeg tror den mest spennende tiden begynner når behandlingen av ordlista starter og vi kan komme i gang med den offentlige diskusjonen om oversettelsene.

Niittyvuopio har ikke en dato på når ordlista offentliggjøres, men hen håper på at de kan gjøre det så fort som mulig.

Korte nyheter

  • Stor snøskredfare i Lyngen i Troms

    Mandag er det stor snøskredfare i Lyngen i Troms. Det skriver snøskredvarslinga Varsom på sine nettsider.

    Snøskredvarslinga anbefaler å unngå skredterreng og utløpsområder. Naturlig skredaktivitet ventes på grunn av temperaturstigning, kraftig vind og potensielt mye nedbør.

    Resten av Troms har faregrad 3, som regnes som betydelig snøskredfare.

  • Faskii guokte bálkkašumi Göteborgas

    Filbma «Ellos Eatnu – La elva leve» vuittii lávvardat eahkeda sihke gehččiidbálkkašumi ja árvvoštalliidbálkkašumi filbmafestiválas Göteborgas.

    Nordic Dragon Award lea Davviriikkaid stuorámus filbmafestivála, ja filbma oažžu ge 400.000 ruvnnu bálkkašupmin.

    – Filbma addá ođđa ipmárdusa sámiid oaidnosadjái Norgga politihka ja fápmohuksema ektui, ja lea buorre ahte geahččit ja árvvoštallit atnet árvvus dan, dadjá Kjersti Mo, Norgga Filbmainstituhta direktevra.

    Ellos eatnu - La elva leve
    Foto: Mer Filmdistribusjon
  • Futsal-golli sámi gánddaide

    Sámi futsal gánddaidjoavku vuittii lávvardaga golli Árktalaš dálveriemuin Wood Buffalo:s Kanádas. Sii časke ruovttujoavkku Davvi-Alberta 3-0. Sápmi stivrii čiekčamiid álggus gitta lohppii.

    Sápmi lea áidna joavku, mii lea vuoitán Davvi-Alberta vuostá dán jagi gilvvuin. Sápmi vuittii 3-0 álgospealus maid.

    Sápmi vuittii čieža medálja lávvardaga čuoigamiin, ja leat vuoitán oktiibuot 26 medálja. Ná máŋga medálja ii leat Sápmi goassige ovdal vuoitán Árktalaš dálveriemuin.

    AWT 2023 gull til Sápmi futsal
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK