Berit Margrethe Oskal ga ut sin nye CD "Fargga" denne uken. Hør intervjuet her.
Berit Margrethe Oskal har jobbet i tre år med sin nye CD Fargga.
Foto: Johan Mathis Gaup
– Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.
Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.
På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.
Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.
– Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.
– Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.
Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.
Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.
– Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.
Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.
Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.
– Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.
– På vegne av NTNU vil jeg beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser.
Det sa rektor ved NTNU, Anne Borg, lørdag på et seminar i Snåsa om universitetets behandling av sørsamisk historie.
Historikere ved NTNU har tidligere holdt fast ved feilaktige og utdaterte teorier om sørsamene (fremrykningsteorien). Disse gikk blant annet ut på at sørsamene hadde innvandret til de områdene de bebor i dag, lenge etter at norske bønder hadde slått seg ned.
Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug, forklarer at dette blant annet har ført til sørsamer ikke har hatt tillit til NTNU.
Disse holdningene har også fått alvorlige konsekvenser for sørsamene, forklarer han.
– Det har fått konsekvensenser i betydning rettssaker om beiterettigheter og så videre. Gamle historikere ved NTNU representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var utdatert faglig, sier Haug.
Han viser til at arkeologiske funn trakk dette i en helt annen retning.
– Problemet er jo at historiker fra NTNU var ekspertvitner i rettssaker for Staten, og vitnet til fordel for de interesser som gikk imot det samiske.
Han påpeker at det også er et poeng her at som historiker og forsker så har man autoritet.
– Utfordringen for det sørsamiske var at man brukte den autoriteten, på tross av at det var andre stemmer som hadde gjort forskning som bestred de såkalte funnene som NTNU- historikeren hadde, forklarer Haug.
Han vil ikke i denne sammenhengen nevne navn, men viser til at de som var sentrale i formidlingen av denne holdningen om sørsamene, er gått bort.
Seminaret ble arrangert i samarbeid Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.
NTNU håper at de sakte, men sikkert kan bygge opp tilliten blant sørsamene, og at de sammen kan rette opp den urett som er begått mot sørsamene.
– Vi har i tre år hatt samtaler med Saemien Sijte. Vi har allerede skrevet forskningssøknader sammen, og NTNU har endret lærerutdanningen. Vi har opprettet emner som inkluderer det samiske. Vi har stipendiater som forsker og berører samisk historie på forskjellige måter, sier Haug.
Miljødirektoratet støtter Statsforvalteren i Troms og Finnmark sitt avslag på skadefellingstillatelse av bjørn i Bardu.
Det var før sommeren at kommunen søkte om fellingstillatelse på ei binne som over flere år har drept sau i området.
Det er tidligere vedtatt at hun og hennes to avkom skulle flyttes til en rovdyrsone, men det lot seg ikke gjøre.
I juli klaget Bardu vedtaket inn til Miljødirektoratet, som nå har svart at kommunen ikke får medhold i klagen.
I brevet står det blant annet at søknaden til Statsforvalteren skal ha vært muntlig. Hovedregelen er at alle søknader om skadefelling skal sendes skriftlig.
De viser videre til at rovviltregionen ligger under bestandsmålet for bjørn, og at felling av en binne ville ført til at bestanden ble ytterligere redusert og bestandsmålet vanskeligere å oppnå.
