Ny professor ved Samisk høgskole

– Nå er jeg ferdig med en fase i livet. Jeg har fylt 69 år. Den akademiske veien går ikke videre og den yrkesaktive delen av livet mitt går mot slutten. På den måten er det veldig bra at jeg ble ferdig, sier Kalstad.

Johan Klemet Kalstad har lagt ned et omfattende arbeid i å utvikle samiskspråklig forskning og utdanning. Han har også innehatt sentrale posisjoner i samisk forskning, blant annet som leder for Nordisk Samisk Institutt. Nå jobber han som forsker ved Samisk høgskole.

– Gledelig

Rektor ved Samisk høgskole Jelena Porsanger er glad og stolt over at de får enda en professor ved institusjonen.

– Dette er veldig gledelig. Med Kalstad har vi nå seks professore ved skolen, forteller hun. I tillegg har skolen tilknyttet noen professor II, som har sin hovedarbeidsplass ved andre universiteter.

– Samisk høgskole har med dette vokst og blitt enda sterkere akademisk, sier Porsanger, som synes det er spesielt gledelig at de nå har en professor som har fordypet seg innen reindriftsfagfeltet.

– Det er en faglig utvikling for Samisk høgskole, sier hun.

Lang prosess

Kalstad søkte allerede 12. oktober 2012 Samisk Høgskole om vurdering for opprykk til professor. Kalstad påklaget en sakkyndig vurdering som ble gjort i 2013. På grunnlag av denne klagen oppnevnte Samisk Høgskole en ny komite til å gjøre en ny vurdering.

Komiteen, bestående av professor Gunvor Guttorm, professor Jens-Ivar Nergård og professor Hugh Beach, har nå kommet fram til at Kalstad tilkjennes professors kompetanse, vurderingen er enstemmig.

– Jeg har fått anerkjent mine forskningsarbeider som pålitelige. Den kunnskapen som jeg har ervervet gjennom mitt arbeid er holdbar kunnskap. På den måten er det en betryggelse å ha gått gjennom dette, sier Kalstad.

Stor fortrolighet med samiske samfunnsforhold

Kalstad har doktorgrad i forholdet mellom reindriftspolitikk og samisk kultur. I tillegg til reindriftspolitikk har han samisk politikk og tradisjonell kunnskap som forskningsfelt.

Komiteen skriver i vurderingen at Kalstads vitenskapelige produksjon er farget av hans store fortrolighet med samiske samfunnsforhold. Det er særlig hans store fortrolighet med reindriften som har bidratt til forskningsperspektiv og vitenskapelig virksomhet på et høyt nivå.

Samisk som forskningsspråk

Kalstad har jobbet lenge med å få samisk språk etablert som forskningsspråk. Han skriver også artikler på samisk. Vurderingskomiteen skriver at det er av stor betydning at samfunnsvitenskaplig tekster blir publisert på samisk, og at Kalstad på den måten bidrar til grunnlaget for en samfunnsvitenskapelig diskurs på samisk.

– Det er ikke så veldig mange som leser samiske dokumenter fra en forsker, men det er da noen. Vi har synes at det har vært verdt det, men i konkurranse med engelsk kan man gjøre mange vurderinger om man heller ikke skal bruke krefter på å få det på engelsk, slik at verden får det. Men den siste komiteen la vekt på at det er positivt. Den første var mer usikker, sier Kalstad.

Vil forske mer på samisk politikk

Ved siden av reindriftspolitikk og samisk kultur, har Kalstad holdt på med samisk politikk fra etterkrigstiden. Han har likevel ikke skrevet noe om dagens situasjon innenfor samisk politikk. Det kunne han tenkt seg å gjøre noe med.

– Vi har fått både Sametinget, Samisk høgskole, samiske medier og andre samiske institusjoner på plass. Der er en del spørsmål som ikke har fått oppmerksomhet, for eksempel Sametingets forhold til samene. Det er mange spennende problemstillinger, og jeg har en ambisjon og et håp om at jeg kan gjøre noe innenfor dette. Kanskje jeg vekker interesse hos yngre forskere også, sier Kalstad.