Hopp til innhold

Ny minerallov tross protester

I dag oversendte nærings- og handelsminister Sylvia Brustad forslaget til ny minerallov til Stortinget. Urfolksparter mener den bryter med folkeretten.

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad
Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Sametingspresident Egil Olli.

PROTESTERER: Sametingspresident Egil Olli har ikke godkjent lovforslaget.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Sametingspresidenten tror regjeringen gjør en bjørnetjeneste ved å tvinge loven gjennom.

– Vi har en god dialog med bergverksindustrien, og de ville helst sett at Norge får en minerallov som Sametinget også står inne for, sier Egil Olli.

En lov som Sametinget ikke aksepterer vil ikke fungere ifølge presidenten.

– Interessenter vil være usikre på å investere i prosjekter som berører de samiske områdene, påpeker Olli, som deltok i Norske Bergsindustriforbunds årskonferanse i går.

LES OGSÅ: Mineralselskaper ber regjeringen høre på Sametinget

Står på sitt

Næringsdepartementet skriver i dagens pressemelding at den nye mineralloven ivaretar samiske interesser ved mineralvirksomhet.

– Blant annet gjennom nye regler med direkte varsling til reindriftsutøvere og lengre frister for varsling styrker den nye mineralloven samiske interesser ved mineralvirksomhet i Finnmark, sier næringsministeren.

HER ER LOVTEKSTEN

Dette er ikke bra nok for Sametinget, som ikke har gitt sitt samtykke til loven. Etter nesten to års konsultasjoner mellom Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget ble den avsluttet av departementet i september i fjor, uten at det ble oppnådde enighet.

BAKGRUNN: GULL OG MINERALER I SAMELAND

Bryter folkeretten

Også FN har vært på banen med kritiske spørsmål til regjeringen.

FN stiller seg undrende til at Norge vil tvinge gjennom en minerallov som Sametinget ikke er enig i.

Stridens kjerne er samiske rettigheter utenfor Finnmark og urfolksvederlaget ved inngrep i samiske områder. Stipendiat i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Susann Skogvang, er ikke i tvil.

Susann Funderud Skogvang

Samerettsekspert Susann Skogvang.

Foto: Universitetet i Tromsø

– En forhøyet grunneieravgift, slik loven foreslår, er ikke tilstrekkelig til å oppfylle ILO-konvensjonens bestemmelse på dette punkt. Den sier tydelig at det er samene som har retten til andel av nytteverdien, og derfor burde staten innføre en vederlagsordning slik Sametinget krever, sier Skogvang.

LES OGSÅ: Dette er Olli og Brustad uenige om

– Nå må vi begynne å jobbe opp mot Stortinget, sier Olli.

Han innser at det vil bli en utfordring å påvirke Stortinget, når Sametinget ikke har klart å komme til enighet med regjeringen.

– Men vi kan ikke bare gi opp. Stortinget har også rett til å få vite at de er i ferd med å vedta en lov som både den nasjonale og internasjonale urfolksorganer protesterer mot, sier Olli.

Internasjonal interesse

FNs Permanente Forum for urfolkssaker (UNPFII) har nylig vært samlet i Karasjok, hvor de har arbeidsmøter i forkant av Permanent Forums 8. sesjon i New York i mai.

– Jeg ser det som viktig at Permanent Forum er godt orientert om denne saken, slik at de har mulighet til å vie den oppmerksomhet, Olli.

Han tror internasjonal engasjement vil skape forståelse for hvilken stilling folkeretten har i denne saken.

LES OGSÅ: FN får innføring i rovdyrproblemet

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.