Fredag ble det kjent at alle tre ansatte i barnevernstjenesten i Kautokeino kommune hadde sagt opp sine stillinger.
Ifølge lokalradioen i Kautokeino, GLR er noe av grunnen økt trussel mot barnevernsinstitusjonen, og at de ansatte mener kommunen gjør lite for å beskytte dem.
Merete Jenssen i barnevernstjenesten hos statsforvalteren i Troms og Finnmark mener det er en alvorlig situasjon.
Og har derfor bedt om en nærmere redegjørelse og forventer svar fra kommunedirektøren på mandag formiddag.
Ordfører i Kautokeino kommune, Anders Buljo sier situasjonen er utfordrende, men minner om at de ansatte har oppsigelsestid og at barnevernet dermed ikke står ubemannet.
– De ansatte har oppsigelses tid på tre måneder. Da får kommunedirektøren god tid til å finne nye ansatte.
Norgga teknologalaš universitehta Tråantes, NTNU, ánui ikte máttasámiin ándagassii go muhtun sin dutkiin guhkká leat ovddidan boasttu dieđuid máttasámiid birra.
– NTNU šálloša go ásahus ii leat ollašuhttán daid geatnegasvuođaid mat sis ge leat máttasámi álbmoga ektui. Sii leat meaddán ja dáid meattáhusain leat leamaš duođalaš váikkuhusat.
Nu logai NTNU rektor Anne Borg máttasámi historjjá semináras Saemien Sijtes Snoases ikte.
Muhtun NTNU historjjádutkit leat gitta ovddit čuohtejagi loahpageahčai dorjon Norgga etnográfalaš musea dološáigásaš oainnu máttasámiid ássama birra. Namalassii ahte máttasámit galget leat boahtán sin ássanguovlluide easkka maŋŋá go dáža boanddat ledje dohko ásaiduvvan.
Dieid čuoččuhusaid leat earret eará arkeologalaš dutkamat mealgat dassái juo duššindahkan, muhto NTNU dutkit leat dattetge geardduhan daid dološ oainnuid.
Ja vel dikkiin ge lea NTNU historjjádutki stáhta bealuštan dáid oainnuin eanageavahanáššiin máttasámi boazodolliid vuostá.
Karl Erik Haug, guhte lea NTNU historjáprofessor ja instituhttajođiheaddji, lohká áddet bures dan go máttasámiin ii leat leamaš luohttámuš NTNU universitehtii.
– Dát šaddá erenoamáš duođalaš ášši go universitehta historjjádutki lea geavahan iežas autoritehta jođihit almmolašvuhtii boasttu dieđuid máttasámi historjjá birra. Dán dagai vaikko gávdnojedje duođaštusat mat čájehit ahte čuoččuhusat eai doala deaivása, lohká Haug.
NTNU geahččala dál njulget boasttuvuođaid.
– Mis lea dál buorre gulahallan Saemien Sijten ja leat juo veahkkálagaid ohcamen ruđaid máttasámi historjjádutkamiidda.
– Leat maid oahpaheaddjioahpahusas lasihan sámi sisdoalu ja muđuid ge lasihit sámi dutkamiid, lohká son.
Saemien Sijte museahoavda, Birgitta Fossum, lea duđavaš NTNU šállošemiin.
– Dajan juo njuolgga ahte máttasámiin ii leat leamaš áktánas luohttámuš dán universitehtii. Danne lea hui dehálaš ahte sis dál lea dáhttu njulget ášši ja nannejit máttasámi historjjádutkama, lohká son.
Ii čága čihkosii ahte dát oainnut maid NTNU dutkit leat ovddidan, lea čuohcan garrasit máttasámiide, oaivvilda son.
– Boasttu historjjálaš dieđut máttasámiid birra han leat ovtta nuppi dikkis ovddiduvvon. Dáid geažil leat máttasámit massán sin rivttiid, ja dat lea hui duođalaš ášši, lohká Fossum.
Dál máttasámit doivot ahte sin historjjá ihtá oidnosii vai stuorraservvodat oažžu albma dieđuid sámiid birra.
– Dat dagašii buori jos máttasámit dál besset vásihit ahte sin historjá, identitehta ja guhkes ássan máttasámi guovllus viimmat maid dohkkehuvvo Norgga almmolašvuođas, lohká Fossum.
– Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.
Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.
På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.
Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.
– Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.
– Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.
Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.
Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.
– Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.
Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.
Saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.
– Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.
