NRK Meny
Normal

Forslag til ny grunnlov lagt fram i Bolivia

En grunnlovsforsamling i Bolivia ble lørdag enig om et forslag til ny grunnlov for landet. Men opposisjonen boikottet avstemningen og motstandere demonstrerte i gatene.

Evo Morales

Her er Bolivias president Evo Morales på filmpremieren til filmen 'Evo Pueblo' (Evos folk) i La Paz.

Foto: AIZAR RALDES / AFP

En reform av grunnloven til beste for det fattige folkeflertallet var et av løftene som president Evo Morales kom med under valgkampen før han ble valgt.

Folket bestemmer

Forslaget som ble vedtatt av den grunnlovsgivende forsamlingen, må legges fram for folket i en folkeavstemning før den kan godkjennes som ny grunnlov.

En 29 år gammel mann ble drept og tre andre skadd da motstandere støtte sammen med politiet utenfor lokalet der forsamlingen møttes.

Demonstrantene krevde blant annet at hovedstaden i Bolivia overføres fra La Paz til Sucre, som i dag er setet for landets høyesterett.

La Paz i høylandet er kjerneområde for Morales og hans radikale tilhengere, mens Sucre lenger øst og lavere ned, er en mye mer konservativ by.

Historisk

Da Evo Morales ble innsatt som president i 2006, skrev han samtidig historie. Han var den første indianer som skulle lede Bolivia på 500 år, og det i et land hvor mellom 60-70 prosent av befolkningen er indianere.

Grunnloven fra 1825 var for de hvite etterkommerne av spanjolene, og ikke for Bolivias urbefolkning. Morales valgløfte var en ny grunnlov som sikrer alle borgere i Bolivia like rettigheter og ikke minst at Bolivias indianere får nedfelt sine rettigheter.

Bolivia er blant Latin-Amerikas fattigste land, har siden 1825 opplevd nærmere 200 militærkupp og vært styrt av landets hvite overklasse. I alle år har indianerne vært undertrykket eller blitt behandlet som annenklasses borgere.

(©NTB)