Hopp til innhold

Vil inn i bybildet

Bysamer - det blir det flere og flere av. Nå settes det større fokus på samene som bor i byene.

Bysame og bygdesame hand i hand

Kjell Erland Pedersen og Sara Márjá Magga.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg synes byplanen er god og at den har mange fine momenter. Jobben blir nå å sette dette ut i verk. Samene må bli mer synlige i bybildet, sier Kjell Erland Pedersen fra Harstad.

Sara Marja Magga fra Kautokeino er enig, men hun mener det er like viktig å ha fokus på samene som bor rundt om i små kommuner og bygder.

Flere flytter til byene

Landsmøtet i Norske Samers Riksforbund (NSR) vedtok i formiddag bypolitisk plan. Planen belyser bysamenes behov og muligheter til å påvirke bysamenes kår.

- Svært mange samer bor i byene, men vi vet ikke hvor mange. Utviklingen viser at flere samer flytter til byene. Derfor er det viktig å sette fokus på bysamene, sier organisatorisk nestleder i NSR, Marit Einejord.

Hun har ledet arbeidet med utformingen av bypolitisk plan.

- Må bli synlige

Enigheten om behovet for planen var stor på landsmøtet i Bodø.

- Samene ønsker å være samer, og da må det vises på en eller annen måte. Det norske vises over alt. Når det samiske ikke vises, er det ikke respektert, sier Kjell Erland Pedersen fra Harstad.

HØR:

Han mener det ikke er bare samenes ansvar at de skal bli mer synlige i bybildet.

- Det hjelper ikke at vi tar på oss kofta. Vi må også ha hjelp av kommunene. Blant annet kan de sette det samiske navnet på offentlige bygg. Det er et språk det er verdt å sette opp på en vegg, og da blir vi synlige, sier Pedersen til NRK Sámi Radio.

- Må ikke glemme bygdesamene

Sara Marja Magga er fra Kautokeino. Det meste av det samiske er en "selvfølgelighet". Likevel mener hun at det er viktig å stadig minne om hvilke utfordringer det samiske møter i det samiske.

- Dárbu muittuhit

- Jeg mener det er svært bra at det nå er vedtatt en bypolitisk plan. Samfunnet og myndighetene må bli minnet om at det bor samer i byene og at de har et ansvar overfor disse. Men dette må også gjelde for bygder, kommuner og fylkeskommuner i sentrale samiske områder. Derfor er det behov for lignende planer slik at man er med på å styrke det samiske overalt, sier Magga til NRK Sámi Radio.

Bysamenes historie

I planen fremmes en rekke forslag. Meningen er at bykommunene, fylkeskommunene og andre offentlige institusjoner i felleskap med Sametinget gjennomfører tiltakene.

I debatten på landsmøtet foreslo Hugo Kalstad fra Salten sameforening at samenes byhistorie må tydeliggjøres:

- Byene er jo etablert og bygd opp i våre områder, sa Hugo Kalstad.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK