Hopp til innhold

Ny avtale sikrer bosetning i avsidesliggende landsbygder

En mangemillioners avtale sikrer en fremtid for fjerntliggende urfolkssamfunn i Sør-Australia. Urfolkssamfunn i Vest-Australia er fortsatt truet med nedleggelse.

Protest mot stenging av fjernliggende landsbygder

Det har vært store protester utenfor parlamentet i Adelaide i Sør-Australia etter at statsministeren gikk ut med at flere fjerntliggende bosetninger skulle stenges.

Foto: Amer Ghazzal / Demotix

Mer enn 1500 medlemmer av fjerntliggende urfolkssamfunn vil nå kunne bli boende i i sine hjem etter at avtalen på 15 millioner australske dollar eller 91,5 millioner norske kroner er undertegnet.

Avtalen ble undertegnet av representanter for den føderale regjeringen og regjeringen i Sør-Australia (South Australia) på mandag.

I følge avtalen vil regjeringen i Sør-Australia levere kommunale og viktige tjenester - inkludert strøm, vann og kloakk og renovasjon til statens eksterne urfolkssamfunn fra 1. juli, melder SBS News.

Minister for urfolkssaker, Nigel Scullion, sa finansieringen ville sikre fremtiden for lokalsamfunn utenfor Anangu Pitjantjatjara Yankunytjatjara regionen i nordvest i delstaten.

Flere tusen i protest mot regjeringen

Statsminister Tony Abbott gikk i begynnelsen av mars i år ut med en plan om at 150 fjerntliggende urfolkssamfunn i landet snart skulle stenges.

– Skattebetalerne kan ikke «sponse» alle som ønsker å bo avsides, argumenterte Abbott.

Tony Abbott

Statsminister Tony Abbott omgitt av urfolk.

Foto: MARK GRAHAM / Afp

Abbott forklarte sitt syn med at regjeringen ikke kan subsidiere i det uendelige folk som har gjort et livstilsvalg og valgt å leve langt borte fra skoler og arbeidsplasser.

Dette utspillet skapte store bølger i det australske samfunnet.

– Et svært skuffende og håpløst utsagn av statsministeren. Disse menneskene bor faktisk i sine hjemområder, og det affekterer deres kulturelle aktiviteter, deres tradisjonelle titler, uttalte urfolksleder Noel Pearson i mars.

Det er blitt arrangert flere protestmarsjer, blant annet før helga i Australias nest største by Melbourne.

Flere tusen mennesker deltok.

Emneknaggen #SOSBLAKAUSTRALIA ble brukt på Twitter for å vise sin støtte til urbefolkningen i Australia. Forkortelsen står for «Stop the Forced Closure of Aboriginal Communites in Australia», på norsk: «Stopp tvangsnedleggelsen av aboriginer samfunn i Australia».

Fortsatt kutt i Vest-Australia

Regjeringen i Vest-Australia (Western Australia) uttaler at der er det fortsatt aktuelt med kutt i bevilgningene til fjerntliggende samfunn.

De forklarer dette med kutt i føderale midlerr, noe som ble varslet allerede for sju måneder siden.

– Nå er det opp til den føderale regjeringen om det skal bevilges penger til å opprettholde fjerntliggende samfunn i regionen, uttaler en talsperson for regjeringen i Vest-Australia.

Men partiet De Grønnes talsperson for urfolkssaker (Aboriginal og Torres Strait Islander Issues), Rachel Siewert, har oppfordret regjeringen om å gjenopprette finansieringen.

– De fortjener å få bli boende, mener senator Siewert.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK