Hopp til innhold

Nussir-demonstranter har mottatt trusselbrev

Forsvinn, ellers settes fryktede parasitter ut i elvene, skriver den anonyme avsenderen. Politiet bekrefter trusselbrevet.

Naturvernere som sperrer veien ned til Markopneset i Repparfjorden i protest mot gruvedriften til Nussir.

AKSJONERER: Her sperrer naturvernere veien til Markopneset i Repparfjorden i protest mot gruvedriften til Nussir ASA.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Mandag fikk Natur og ungdom (NU) et anonymt brev, der de ble bedt om å avslutte aksjonen mot Nussir ASA gruveselskap og forlate området.

«HVIS IKKE NUSSIR DEMONSTRANTAN NU FORSVINNER OG LEGGER NED SIN VIRKSOMHET I REPPARFJORDEN VIL FLERE LAKSEELVER I FINNMARK BLI GYRO SMITTET». Skriver den anonyme brevavsenderen.

NRK erfarer at trusselbrevet skal også ha blitt sendt til flere andre lokale innbyggere i forrige uke.

Gyrodactylus salaris er en fryktet parasitt på laks. Den er en av de viktigste årsakene til laksedød i dag. Siden 1975 er parasitten registrert i 51 vassdrag og 39 fiskeanlegg i Norge, det skriver miljødirektoratet.

Demonstrantene ved Repparfjorden i Finnmark har mottatt et anonymt trusselbrev.

TRUSSELBREVET: En ukjent person la igjen trusselbrevet i en postkasse utenfor bopelen som aksjonistene leier.

Foto: Lea Justine Nesheim / Natur og Ungdom

Vekker sterke følelser

Natur og ungdom er ungdomsorganisasjonen til Norges Naturvernforbund.

De har aksjonert mot Nussir siden 23. juni. I den forbindelse har de etablert en leir i Repparfjord, i Kvalsund kommune i Finnmark.

– Dette er en sak som vekker sterke følelser og ulike meninger hos folk. Derfor er det naturlig med motreaksjoner, sier nestleder i Natur og Ungdom, Lea Justine Nesheim.

Ikke anmeldt

Natur og ungdom har gitt brevet til Finnmark politidistrikt. Saken blir ikke etterforsket da politiet ikke har mottatt en anmeldelse.

Asgeir Aule, seksjonsleder for etterforskning i Finnmark politidistrikt.

FORBEREDT: – Vi følger med på temperaturen rundt debatten om gruvedriften, sier seksjonsleder for etterforskning i Finnmark politidistrikt, Asgeir Aule.

Foto: Privat

– Vi har ingen indikasjoner på at dette er en reel trussel, men vi holder alle muligheter åpne, og planlegger et scenario hvis det skjer, forteller Asgeir Aule, seksjonsleder for etterforskning i Finnmark politidistriktet.

Politiet har tett kontakt med alle aktørene i i Nussir-prosjektet.

– Vi er klar for det meste. Det er flere typer planer som kan komme til å skje, fastslår Aule.

Ønsker dialog fremfor trusler

I forrige uke stoppet Natur og ungdom gravemaskinene til gruveselskapet på fredelig vis. Nå oppfordrer de tilhengere av gruveselskap til fredelige dialoger.

Lea Justine Nesheim, Natur & Ungdom

TRIST: Lea Justine Nesheim synes det er trist at lakseelvene får en slik trussel.

Foto: Allan Klo / NRK

– Vi skulle jo selvfølgelig ønske at motreaksjonene kom i form av samtaler, og ikke på mystisk vis på natta. Det er jo innmari trist, men vi deltar i demokratiet. Derfor kan vi ikke la oss stanse av dette, sier Nesheim.

I tillegg til trusselbrevet har ungdommen opplevd sabotasje. De har funnet egne bannere og plakater kuttet opp og sprayet på.

Men de har også opplevd positive ting.

– Vi har fått mat og gaver, også hos dem som ikke er enige med oss, sier Nesheim.

Tar avstand

Øystein Rushfeldt

VIL HA DIALOG: Nussir-direktør Øystein Rushfeldt ønsker å bidra til dialog for å løse problemer.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Nussir-direktør Øystein Rushfeldt synes denne saken er trist og uheldig.

Han tar både sterk avstand fra innholdet, og nekter for at noen i selskapet skal ha skrevet brevet.

– Jeg har alltid sagt at dialog og fokus på hvordan man skal løse problemer er alltid det beste. Polarisering er bare negativt for miljøet og for Finnmark, sier Rushfeldt.

Nussir ASA gruveselskap har fått lov av staten Norge til å utvinne mineraler i Nussir- og Ulveryggen området i Kvalsund kommune.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK