Hopp til innhold

NSR: – Sametingsrådet sover

Norske Samers Riksforbund (NSR) kritiserer sametingsrådet for nærmest å ha vært i vinterdvale den siste tiden.

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap)

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NSR viser til virksomhetsberetningen og tiltaksplanen for samiske bygder som begge blir lagt fram for Sametinget i morgen.

–Tiltaksplan uten innhold

Klemet Erland Hætta

Sametingsrepresentant Klemet Erland Hætta (NSR)

Foto: Åse Pulk / NRK

- Det er alvorlig at man har et sametingsråd som sover i timen. De samiske samfunnene står overfor en rekke utfordringer og det er sterke krefter i samfunnet som ønsker å legge ned hele Sametinget. Da er det viktig å ha et sterkt og handlekraftig sametingsråd.

Det har vi dessverre ikke i dag, konstaterer sametingsrepresentant Klemet Erland Hætta (NSR).

- Vi hadde store forventninger til tiltaksplanen for samiske bygder. Den er uten innhold, og er bare en oppramsing av selvfølgeligheter. Tiltakene Sametinget skal gjennomføre for å sikre fortsatt bosetting i de samiske bygdene er totalt fraværende. Dette er for dårlig, mener Hætta.

- Jeg mener den manglende aktiviteten fra sametingsrådets side kommer av at det er et mindretallsråd som nå styrer Sametinget. NSR har fra første stund advart mot dette, og håper at man etter valget til høsten vil makte å stable et stabilt flertall på beina, sier Hætta.

Sammendrag av rådets arbeid

Svaret på utfordringene om å trygge og bevare samiske bygder ligger ikke i ett dokument eller en plan, men finnes i de ulike meldingene og arbeidsoppgavene sametingsrådet har hatt fokus på.

Sametinget har også en rekke virkemiddelordninger som bidrar til ivaretakelse av samiske verdier i bygdene. Slik legger Sametinget til rette for styrking og utvikling av samiske bygder, og støtter opp
om lokale initiativ.

Sametingsrådet vil prioritere å arbeide for økte økonomiske rammer for tiltak i samiske bygder. Gjennom samarbeid med andre offentlige aktører vil sametingsrådet arbeide for at lover, forskrifter og andre forordninger er med på å legge til rette for bosetting og næringsutvikling,
og med det vil sametingsrådet styrke rin rolle som tilrettelegger.

Utførerrollen er, og vil være et lokalt eller regionalt ansvar.

Korte nyheter

  • Jávkadan getkkiid Finnmárkkus

    Stáhta luonddubearráigeahčču lea jávkadan guokte geatkki ja ovtta čivgageatkki Galmmat guovllus Anárjoga álbmotmeahcis.
    Dan dahket maŋŋá go Kárášjoga máttabeale orohagat leat olu massán bohccuid geatkái. Diimmá cuoŋománu rájes lea geatki speadjan oktiibuot 86 sávzza ja bohcco Romssas ja Finnmárkkus.

  • Sámi jienastuslohkui dieđihan olu olbmot

    Norgga Sámedikki jienastuslohkui leat dieđihan dán jagi álggu rájes birrasii 1000 olbmo.
    Dál leat dieđihan 16 - 20 olbmo gaskamearálaččat juohke beaivve sámi jienastuslohkui, muitala čoahkkinjođihangotti jođiheaddji Tom Sottinen. 2019:s ledje sámi jienastuslogus 18.099 olbmo ja maŋimuš virggálaš lohku čájeha, ahte dál leat 20.545 olbmo mielde sámi jienastuslogus. Na stuorra beroštupmái sáhttet váikkuhit máŋga ášši ja okta lea Fovsen-ášši, dadjá Sottinen. Vaikko čoahkkinjođihangotti jođiheaddji leage ilus go nu ollugat dieđihit iežaset jienastuslohkui de muittuha son, ahte buohkat eai beasa liikká mielde. -Sii fertejit vuos dárkkistit ahte sii geat leat dieđihan jienastuslohkui devdet buot dáid eavttuid beassat sámi jienastuslohkui.

    Sámediggi
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK
  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.