NSR i ferd med å bli en urban organisasjon

Anne Henriette Nilut (29) og Andreas Vangseng Becken (35) bor i Alta. De leder Norske Samers Riksforbunds (NSRs) tredje største sameforening.

– Det er fint å se at vi er i ferd med å lykkes. I Alta sameforening er det blitt jobbet veldig bra over flere år. I tillegg er Alta en stor sameby, sier Nilut, leder i Alta sameforening.

Tall fra NSR viser at organisasjonen i 2021 hadde 1155 medlemmer.

Alle de tre største lokallagene til NSR er i byer.

Størst er Oslo sameforening med 128 (127) medlemmer. Nest størst Romssa Sámi Searvi (Tromsø sameforening) med 111 (103) medlemmer. Tredje størst er Alta sameforening med 108 (91) medlemmer.

Tallene i klamme viser antall medlemmer i 2020.

Egen barnehage og språksenter

Alta sameforening spiller en viktig rolle for samene i Finnmarks største by.

– Sameforeningen fylte 50 år i år. I disse årene er det blitt gjort mye for samene i byen. I de årene jeg har vært leder har vi blant annet jobbet for å styrke barnas situasjon, forklarer Nilut.

I tillegg har foreningen funnet opp noe som kalles for Duodji-LAN. Dette er et tiltak der syinteresserte samles for å sy en hel helg.

Sameforeningen står også for arrangeringen av samenes nasjonaldag 6. februar.

Alta sameforening har også en egen barnehage og et språksenter.

– Det bor mange samer her og de vil jo gjerne møtes, sier Nilut.

Færre medlemmer i bygdene

Flest medlemmer utenfor byene har Hinnøy og omegn sameforening, med 104 (103) medlemmer.

Til sammenligning kan nevnes at Kautokeino sameforening har 73 (62) og Karasjok sameforening 55 (32) medlemmer.

I Tana er det to sameforeninger, Tanabredden sameforening med 58 (46) og Tana sameforening 30 (35) medlemmer.

Nesseby sameforening har 30 (24) medlemmer.

Porsanger sameforening har 14 (14) medlemmer.

– Lokallaget har dessverre ligget litt nede de senere år. De som var aktive har blitt gamle eller slitt seg ut. Noen har flytta til mere sentrale strøk, og vi har ikke klart å rekruttere, forklarer Liv-Eli Wilhelmsen (66).

Hun er lokallagets eneste landsmøtedelegat.

– Situasjonen for det samiske i trespråklige Porsanger er vanskelig. Det kvenske har hatt stor fremgang og det er bra, men det er trist og helt feil når det skjer på bekostning av det samiske, mener Wilhelmsen.

– Alvorlig situasjon

Veteranpolitikeren Ragnhild Lydia Nystad (75) var en av tre valgte delegater fra Karasjok til landsmøtet.

En av de tre bor for tiden i Tromsø, mens den tredje ikke møtte opp.

– Situasjonen er alvorlig, fastslo Nystad (75) på landsmøtets talerstol.

Den tidligere NSR-lederen og visepresidenten på Sametinget forklarer at en del av problemet er stor fraflytting fra Indre Finnmark til byene.

– Ungdommene flytter bort. I tillegg går mye av tiden for oss i lokallaget til å jobbe med Karasjok allmenningen. Det er viktig å fastslå at det er folket i Karasjok som eier arealene i Karasjok, forklarer Nystad.

Fraflyttingen er lett å dokumentere med statistikker. Sametingets valgmanntall viste i 2017 at antallet samer i byene er fordoblet på ti år.

Byer som Tromsø trekker til seg stadig flere samer. Det bor faktisk flere samer i «Nordens paris» enn i samekommunen Karasjok.

– Urbaniseringen av den samiske kulturen kan også ha positive sider. Da får vi spredd samekulturen og språket. Det vil på lengre sikt gjøre oss mer synlig over hele landet, sier Andreas Vangseng Becken.

– Rekruttere medlemmer

Nystad minnes tiden før Sametinget ble etablert i 1989.

– Da hadde Karasjok sameforening flere hundre medlemmer og stor aktivitet. Folk savner flere politiske arenaer. Det er sametingsvalg bare hvert fjerde år. Jeg tror det hadde hjulpet mye hvis NSR hadde stilt lister også i kommune- og fylkestingsvalg, foreslår politikerveteranen.

I NSRs virksomhetsplan for 2023–2024 blir medlemstallet poengtert:

«Det er en målsetting å rekruttere medlemmer for å oppnå et medlemstall på 1500. Målet er å arrangere én større årlig vervekampanje i samarbeid med lokallagene.

Organisasjonen skal være en støttespiller for sameforeningene, motivere til å skape mer aktivitet og bidra til rutiner og systemer som gjør arbeidet enklere.»

Lederen i Romssa Sámi Searvi, Hilde Pedersen, har et enkelt formular for å få flere medlemmer.

– Aktiviteter genererer nye medlemmer, forklarer Pedersen.