Hopp til innhold

NSR i ferd med å bli en urban organisasjon

Norges største samiske organisasjon holder på å bli en byorganisasjon. I de tradisjonelle samiske kommunene krymper medlemsmassen.

Anne Henriette Nilut og Andreas Vangseng Becken

URBANE SAMER: Leder Anne Henriette Nilut og nestleder Andreas Vangseng Becken i Alta sameforening.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Anne Henriette Nilut (29) og Andreas Vangseng Becken (35) bor i Alta. De leder Norske Samers Riksforbunds (NSRs) tredje største sameforening.

– Det er fint å se at vi er i ferd med å lykkes. I Alta sameforening er det blitt jobbet veldig bra over flere år. I tillegg er Alta en stor sameby, sier Nilut, leder i Alta sameforening.

Tall fra NSR viser at organisasjonen i 2021 hadde 1155 medlemmer.

Andreas Vangseng Becken og Anne Henriette Nilut

Andreas Vangseng Becken og Anne Henreitte Nilut håper at NSR skal kunne rekruttere flere medlemmer også i distriktene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Alle de tre største lokallagene til NSR er i byer.

Størst er Oslo sameforening med 128 (127) medlemmer. Nest størst Romssa Sámi Searvi (Tromsø sameforening) med 111 (103) medlemmer. Tredje størst er Alta sameforening med 108 (91) medlemmer.

Tallene i klamme viser antall medlemmer i 2020.

Les også Det er flere samer i Tromsø enn i Karasjok

Egen barnehage og språksenter

Alta sameforening spiller en viktig rolle for samene i Finnmarks største by.

– Sameforeningen fylte 50 år i år. I disse årene er det blitt gjort mye for samene i byen. I de årene jeg har vært leder har vi blant annet jobbet for å styrke barnas situasjon, forklarer Nilut.

I tillegg har foreningen funnet opp noe som kalles for Duodji-LAN. Dette er et tiltak der syinteresserte samles for å sy en hel helg.

Álttá Siida, samisk barnehage i Alta

EGEN BARNEHAGE: Alta sameforening har en egen barnehage, som betyr mye for trivselen til samiske familier i byen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sameforeningen står også for arrangeringen av samenes nasjonaldag 6. februar.

Alta sameforening har også en egen barnehage og et språksenter.

– Det bor mange samer her og de vil jo gjerne møtes, sier Nilut.

Færre medlemmer i bygdene

Flest medlemmer utenfor byene har Hinnøy og omegn sameforening, med 104 (103) medlemmer.

Til sammenligning kan nevnes at Kautokeino sameforening har 73 (62) og Karasjok sameforening 55 (32) medlemmer.

I Tana er det to sameforeninger, Tanabredden sameforening med 58 (46) og Tana sameforening 30 (35) medlemmer.

Nesseby sameforening har 30 (24) medlemmer.

Porsanger sameforening har 14 (14) medlemmer.

Lokallaget har dessverre ligget litt nede de senere år. De som var aktive har blitt gamle eller slitt seg ut. Noen har flytta til mere sentrale strøk, og vi har ikke klart å rekruttere, forklarer Liv-Eli Wilhelmsen (66).

Hun er lokallagets eneste landsmøtedelegat.

Situasjonen for det samiske i trespråklige Porsanger er vanskelig. Det kvenske har hatt stor fremgang og det er bra, men det er trist og helt feil når det skjer på bekostning av det samiske, mener Wilhelmsen.

Liv-Eli Wilhelmsen

IKKE FORNØYD: Liv-Eli Wilhelmsen er ikke fornøyd med å representere en av de minste lokallagene i NSR. – Porsanger sameforening har stolte tradisjoner og har vært viktig for bevaringen av samisk språk og tradisjoner i området, forklarer Wilhelmsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også Bygdene kan gå en dramatisk fremtid i møte

– Alvorlig situasjon

Veteranpolitikeren Ragnhild Lydia Nystad (75) var en av tre valgte delegater fra Karasjok til landsmøtet.

En av de tre bor for tiden i Tromsø, mens den tredje ikke møtte opp.

– Situasjonen er alvorlig, fastslo Nystad (75) på landsmøtets talerstol.

Ragnhild Lydia Nystad

BEKYMRET: NSR-veteran Ragnhild Lydia Nystad er bekymret for den manglende rekrutteringen til NSRs lokallag i de tradisjonelle samiske bygdene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den tidligere NSR-lederen og visepresidenten på Sametinget forklarer at en del av problemet er stor fraflytting fra Indre Finnmark til byene.

– Ungdommene flytter bort. I tillegg går mye av tiden for oss i lokallaget til å jobbe med Karasjok allmenningen. Det er viktig å fastslå at det er folket i Karasjok som eier arealene i Karasjok, forklarer Nystad.

Tromsø sentrum

URBANT LIV: Det urbane livet tiltrekker også samisk ungdom. Mange flytter hit til Tromsø.

Foto: Bernt Olsen / Bernt Olsen

Fraflyttingen er lett å dokumentere med statistikker. Sametingets valgmanntall viste i 2017 at antallet samer i byene er fordoblet på ti år.

Byer som Tromsø trekker til seg stadig flere samer. Det bor faktisk flere samer i «Nordens paris» enn i samekommunen Karasjok.

– Urbaniseringen av den samiske kulturen kan også ha positive sider. Da får vi spredd samekulturen og språket. Det vil på lengre sikt gjøre oss mer synlig over hele landet, sier Andreas Vangseng Becken.

Les også Den typiske samen er nå ung og urban

– Rekruttere medlemmer

Nystad minnes tiden før Sametinget ble etablert i 1989.

– Da hadde Karasjok sameforening flere hundre medlemmer og stor aktivitet. Folk savner flere politiske arenaer. Det er sametingsvalg bare hvert fjerde år. Jeg tror det hadde hjulpet mye hvis NSR hadde stilt lister også i kommune- og fylkestingsvalg, foreslår politikerveteranen.

I NSRs virksomhetsplan for 2023–2024 blir medlemstallet poengtert:

«Det er en målsetting å rekruttere medlemmer for å oppnå et medlemstall på 1500. Målet er å arrangere én større årlig vervekampanje i samarbeid med lokallagene.

Organisasjonen skal være en støttespiller for sameforeningene, motivere til å skape mer aktivitet og bidra til rutiner og systemer som gjør arbeidet enklere.»

Lederen i Romssa Sámi Searvi, Hilde Pedersen, har et enkelt formular for å få flere medlemmer.

– Aktiviteter genererer nye medlemmer, forklarer Pedersen.

Hilde Pedersen

AKTIVITET ER VIKTIG: Leder Hilde Pedersen i Romssa Sámi Searvi sier det er viktig å ha stor aktivitet i foreningen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også «Sameboom» i byene – over 80 prosent økning

Samefolkets partis kandidater foran Stortinget

Korte nyheter

  • Slukker skogbrann uten verneutstyr eller beskyttelse

    Vilsom Piter Huari Chau har i to måneder jobbet frivillig som brannmann for å kjempe mot skogbrannene som herjer nordvest i Bolivia.

    Brannene i 2023 er de verste siden omfattende branner i 2019.

    De lokale som slukker brannene har verken verneutstyr eller medisinsk hjelp. De må gå flere kilometer for å hente vann til slukkingen.

    – Dyrelivet har lidd mye, og det er det som bekymrer oss mest. Vi er her i Tacana urfolksområde i Bella Altura hvor vi har forsøkt å kvele flammene, men det er nesten umulig. Vi har ingen ransler eller munnbind. Vi har ingenting. Ingen kan fortelle oss hvordan helsen vår vil bli påvirket om tre eller fire år, sier Chau.

    Se repportasjen i Ođđasat.

    Kjemper mot skogbranner, ingen hjelp fra myndighetene
    Foto: RTV
  • Store forventninger til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i Finland

    Den finske regjeringen har utvidet kommisjonens tidsfrist frem til slutten av 2025. I tillegg har de gitt mer finansiering.

    Hittil har kommisjonen holdt rundt 100 høringer, målet er å få til 300.

    Arbeidet med rapporten starter i begynnelsen av neste år, og ønsket er at den skal ha stor tyngde. Derfor håper kommisjonen på å finne konkrete forslag til tiltak for å bedre situasjonen for samer.

    – Det er viktig at vi klarer å komme med forslag som staten vil gjennomføre, slik at vi baner vei for forsoning, sier kommisjonens leder, Hannele Pokka.

    Hun legger til at en rapport alene ikke kan bygge forsoning, men at det er et skritt fremover.

    De håper at staten vil implementere forslagene de legger fram i rapporten.

    Se repportasjen i Ođđasat.

    Store forventninger til sannhetskommisjonen. Bilde av Hannele Pokka.
    Foto: YLE Sápmi
  • Sier nei til omstridt vindkraftverk i Finnmark

    Finnmarkseiendommen (FeFo) sier nei til at Grenselandet DA får bygge Davvi vindkraftverk på deres grunn. Det opplyser de i en pressemelding.

    Avgjørelsen kan være med å velte regjeringas prosjekt om å elektrifisere Equinors gassanlegg på Melkøya, som er avhengig av vindkraftutbygging i Finnmark.

    Davvi vindkraftverk er blant de største planlagte utbyggingene i Finnmark.

    FeFo begrunner sin avgjørelse med hensynet til lokalsamfunn og lokale rettighetshavere, blant annet reindrift, friluftsliv og naturvern.

    Vindkraftverket er planlagt sør i Lebesby kommune, på grensa til Tana kommune, på fjellplatået Vuonjalrášša, like nord for fjellet Rásttigáisá.

    FeFo-direktør Jan Olli varslet allerede i vinter at de ikke ønsket andre vindkraftsselskap til Finnmark.

    Rásttigáisá på avstand, sett fra fjellplatået Vuonjalrášša i Lebesby kommune i Finnmark.
    Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK