Hopp til innhold

NSR i ferd med å bli en urban organisasjon

Norges største samiske organisasjon holder på å bli en byorganisasjon. I de tradisjonelle samiske kommunene krymper medlemsmassen.

Anne Henriette Nilut og Andreas Vangseng Becken

URBANE SAMER: Leder Anne Henriette Nilut og nestleder Andreas Vangseng Becken i Alta sameforening.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Anne Henriette Nilut (29) og Andreas Vangseng Becken (35) bor i Alta. De leder Norske Samers Riksforbunds (NSRs) tredje største sameforening.

– Det er fint å se at vi er i ferd med å lykkes. I Alta sameforening er det blitt jobbet veldig bra over flere år. I tillegg er Alta en stor sameby, sier Nilut, leder i Alta sameforening.

Tall fra NSR viser at organisasjonen i 2021 hadde 1155 medlemmer.

Andreas Vangseng Becken og Anne Henriette Nilut

Andreas Vangseng Becken og Anne Henreitte Nilut håper at NSR skal kunne rekruttere flere medlemmer også i distriktene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Alle de tre største lokallagene til NSR er i byer.

Størst er Oslo sameforening med 128 (127) medlemmer. Nest størst Romssa Sámi Searvi (Tromsø sameforening) med 111 (103) medlemmer. Tredje størst er Alta sameforening med 108 (91) medlemmer.

Tallene i klamme viser antall medlemmer i 2020.

Les også: Det er flere samer i Tromsø enn i Karasjok

Egen barnehage og språksenter

Alta sameforening spiller en viktig rolle for samene i Finnmarks største by.

– Sameforeningen fylte 50 år i år. I disse årene er det blitt gjort mye for samene i byen. I de årene jeg har vært leder har vi blant annet jobbet for å styrke barnas situasjon, forklarer Nilut.

I tillegg har foreningen funnet opp noe som kalles for Duodji-LAN. Dette er et tiltak der syinteresserte samles for å sy en hel helg.

Álttá Siida, samisk barnehage i Alta

EGEN BARNEHAGE: Alta sameforening har en egen barnehage, som betyr mye for trivselen til samiske familier i byen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sameforeningen står også for arrangeringen av samenes nasjonaldag 6. februar.

Alta sameforening har også en egen barnehage og et språksenter.

– Det bor mange samer her og de vil jo gjerne møtes, sier Nilut.

Færre medlemmer i bygdene

Flest medlemmer utenfor byene har Hinnøy og omegn sameforening, med 104 (103) medlemmer.

Til sammenligning kan nevnes at Kautokeino sameforening har 73 (62) og Karasjok sameforening 55 (32) medlemmer.

I Tana er det to sameforeninger, Tanabredden sameforening med 58 (46) og Tana sameforening 30 (35) medlemmer.

Nesseby sameforening har 30 (24) medlemmer.

Porsanger sameforening har 14 (14) medlemmer.

Lokallaget har dessverre ligget litt nede de senere år. De som var aktive har blitt gamle eller slitt seg ut. Noen har flytta til mere sentrale strøk, og vi har ikke klart å rekruttere, forklarer Liv-Eli Wilhelmsen (66).

Hun er lokallagets eneste landsmøtedelegat.

Situasjonen for det samiske i trespråklige Porsanger er vanskelig. Det kvenske har hatt stor fremgang og det er bra, men det er trist og helt feil når det skjer på bekostning av det samiske, mener Wilhelmsen.

Liv-Eli Wilhelmsen

IKKE FORNØYD: Liv-Eli Wilhelmsen er ikke fornøyd med å representere en av de minste lokallagene i NSR. – Porsanger sameforening har stolte tradisjoner og har vært viktig for bevaringen av samisk språk og tradisjoner i området, forklarer Wilhelmsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også: Bygdene kan gå en dramatisk fremtid i møte

– Alvorlig situasjon

Veteranpolitikeren Ragnhild Lydia Nystad (75) var en av tre valgte delegater fra Karasjok til landsmøtet.

En av de tre bor for tiden i Tromsø, mens den tredje ikke møtte opp.

– Situasjonen er alvorlig, fastslo Nystad (75) på landsmøtets talerstol.

Ragnhild Lydia Nystad

BEKYMRET: NSR-veteran Ragnhild Lydia Nystad er bekymret for den manglende rekrutteringen til NSRs lokallag i de tradisjonelle samiske bygdene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den tidligere NSR-lederen og visepresidenten på Sametinget forklarer at en del av problemet er stor fraflytting fra Indre Finnmark til byene.

– Ungdommene flytter bort. I tillegg går mye av tiden for oss i lokallaget til å jobbe med Karasjok allmenningen. Det er viktig å fastslå at det er folket i Karasjok som eier arealene i Karasjok, forklarer Nystad.

Tromsø sentrum

URBANT LIV: Det urbane livet tiltrekker også samisk ungdom. Mange flytter hit til Tromsø.

Foto: Bernt Olsen / Bernt Olsen

Fraflyttingen er lett å dokumentere med statistikker. Sametingets valgmanntall viste i 2017 at antallet samer i byene er fordoblet på ti år.

Byer som Tromsø trekker til seg stadig flere samer. Det bor faktisk flere samer i «Nordens paris» enn i samekommunen Karasjok.

– Urbaniseringen av den samiske kulturen kan også ha positive sider. Da får vi spredd samekulturen og språket. Det vil på lengre sikt gjøre oss mer synlig over hele landet, sier Andreas Vangseng Becken.

Les også: Den typiske samen er nå ung og urban

– Rekruttere medlemmer

Nystad minnes tiden før Sametinget ble etablert i 1989.

– Da hadde Karasjok sameforening flere hundre medlemmer og stor aktivitet. Folk savner flere politiske arenaer. Det er sametingsvalg bare hvert fjerde år. Jeg tror det hadde hjulpet mye hvis NSR hadde stilt lister også i kommune- og fylkestingsvalg, foreslår politikerveteranen.

I NSRs virksomhetsplan for 2023–2024 blir medlemstallet poengtert:

«Det er en målsetting å rekruttere medlemmer for å oppnå et medlemstall på 1500. Målet er å arrangere én større årlig vervekampanje i samarbeid med lokallagene.

Organisasjonen skal være en støttespiller for sameforeningene, motivere til å skape mer aktivitet og bidra til rutiner og systemer som gjør arbeidet enklere.»

Lederen i Romssa Sámi Searvi, Hilde Pedersen, har et enkelt formular for å få flere medlemmer.

– Aktiviteter genererer nye medlemmer, forklarer Pedersen.

Hilde Pedersen

AKTIVITET ER VIKTIG: Leder Hilde Pedersen i Romssa Sámi Searvi sier det er viktig å ha stor aktivitet i foreningen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også: «Sameboom» i byene – over 80 prosent økning

Samefolkets partis kandidater foran Stortinget
Samefolkets partis kandidater foran Stortinget

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.