Hopp til innhold

President-permisjonen splitter NSR

Omtrent halvparten av NSRs lokallag mener visepresident Johan Mikkel Sara må bli vikar-president.

Johan Mikkel Sara og Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Lederskapet i Norske Samers Riksforbund prøver å unngå at visepresident Johan Mikkel Sara blir president mens Aili Kesktialo er ute i svangerskapspermisjon.

Men ledelsen får ikke støtte fra alle lokallagene. Flere mener at det er feil å ikke følge Sametingets regelverk i denne saken.

Med stø kurs mot krise

- Må tåle konflikter

NRK Sámi Radio har snakket med de fleste lokallagene til NSR, og spurt om det var riktig av NSRs lederskap å lansere rådsmedlem Jarle Jonassen som ny president.

Debattér: Hva mener du?

Lokallagene er delt i dette spørsmålet.

Leder i Porsanger sameforening, Sigvald Persen sier at han ikke kjenner saken, men mener det er best at visepresident Sara fungerer som president, hvis regelverket tilsier det.

- Men vi må tåle slike konflikter, sier Persen.

- Må følge regelverket

Leder i Rana sameforening, Ole Gunnar Leirvaag mener at NSR burde latt visepresidenten fungere som president i permisjonstiden.

- Jeg synes at vi bør følge regelverket. Da tror jeg at vi hadde blitt tatt mer alvorlig. Selv om Jarle Jonassen er en utmerket mann, så sender vi gale signaler hvis vi ikke følger regelverket, sier Leirvaag.

Han frykter at denne saken kan skade både NSR og Sametinget.

- Det kan skade samarbeidsklimaet. Vi må prøve å unngå slike stridigheter som tar fokuset vekk fra det vi egentlig skal holde på med. Vi har store oppgaver, sier Leirvaag.

- Full tillitt

Lederne i Salten sameforening, Møre og Romsdal sameforening og Nord- Trøndelag sameforening ønsker ikke å kommentere saken siden den ikke er blitt diskutert i lokallagene.

Leder i Sør-Trøndelag og Hedmark saemien saervi, Aasta Granefjell støtter vedtaket til NSRs lederskap og dette har hun formildet videre til leder Silje Muotka.

Leder i Karasjok sameforenig Egil Utsi sier han har full tillit til sametingsrepresentantene og NSRs lederskap i denne saken.

Leder i Nesseby sameforening Olav M. Dikkanen synes dette er en vanskelig sak, men mener at regelverket må følges.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK