Hopp til innhold

– Vil ha fokus bort fra intern Ap-uenighet

Aili Keskitalo (NSR) mener Ap er desperat på tampen av valgkampen. – De forsøker å dreie fokuset bort fra indre uenighet i samiske saker, mener hun.

Aili Keskitalo og Egil Olli i den første duellen

Aili Keskitalo og Egil Olli her i den første radioduellen tidligere i valgkampen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette er en desperat reaksjon, sa Keskitalo til NRK Sámi Radio like etter at hun var blitt kjent med innholdet i et innlegg visepresidentkandidat Marianne Balto (Ap) sendte til media mandag.

LES OGSÅ: Går i strupen på Aili

I artikkelen skriver Balto blant annet at NSR har degradert samepolitikken til moteshow, og viser til at NSRs presidentkandidat deltok i visningen av samiske klær i Oslo istedenfor å delta på et valgmøte.

– Beskjed om å holde kjeft

Nå svarer Keskitalo på kritikken. Ordbruken hennes er ikke like personrettet som i Baltos innlegg.

NSR-lederen viser derimot til uenigheten intern i Arbeiderpartiet i forbindelse med blant annet mineralsaken.

Marianne Balto

Marianne Balto (Ap).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det vi husker av det same-Ap har oppnådd er å få streng beskjed av Ap i Oslo om å holde kjeft om hva samene mener i mineralsaken, skriver hun.

I den såkalte mineralsaken fikk ikke Ap gjennomslag for et urfolksvederlag i forbindelse med mineralvirksomhet i samiske områder.

Keskitalo hevder også at Ap har brukt mange millioner kroner av samenes penger på egen valgkamp ved å kjøpe gamle lærebøker mange lærere og rektorer ønsker skal brukes på nye læremidler.

– Ap sto for det største overtrampet

Marianne Balto gir NSR skylden for økonomisk rot. Keskitalo skyter tilbake:

«Det var Arbeiderpartiets egen representant på Sametinget, Sten Jønsson, som sto for det største overtrampet, ved å leie en bil av seg selv, og sende regningen til Sametinget. Det er uredelig å beskylde NSR for en feil en arbeiderpartirepresentant var i hovedfokus for.»

I innlegget du kan lese i sin helhet her på nrk.no/sami, lover Keskitalo også følgende dersom hun blir sametingspresident:

– En president som kan snakke for seg selv, uten hjelp av en Jens eller Helga.

Her er Aili Keskitalos svar:

Sure på Jens, klager på NSR

Utspillet til Aps Marianne Balto har skapt debatt her på nrk.no/sami. En kommenterer blant annet at Balto og Ap selv ikke deltok på valgmøte i Tana forrige torsdag.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.