Hopp til innhold

Skriv og debattér her på NRK Sápmi

Hva opptar deg? Brenner du inne med noe som du vil dele med andre? Hva ønsker politikerne å gjøre for deg? Hvorfor er sametingsvalget viktig for deg - eller er det ikke?

Pc

Send ditt innlegg til NRK Sápmi.

Foto: ScanStockPhoto

Nå inviterer NRK Sápmi både velgere, andre engasjerte og politikere til å skrive sine tanker, meninger og undringer i «Valgdebatt - sametingsvalget 2013».

– Vi åpner denne muligheten i forbindelse med sametingsvalget, og derfor har vi fokus på saker som både velgerne og politikerne er opptatt av, sier redaksjonssjef Ann-Irene Buljo i NRK Sápmi.

«Valgdebatt - sametingsvalget 2013» er et redaksjonelt styrt nettside for meningsutveksling om nyheter, samfunn- og kulturspørsmål. Se faktaboksen til høyre.

– Lav terskel

– Vi prioriterer tekster etter kriterier som aktualitet, relevans og viktighet. At det er redaksjonelt styrt betyr i praksis at det er NRK Sápmi som bestemmer hvilke tekster som skal publiseres. I utgangspunket ønsker vi at flest mulig innlegg skal spres på nettet via oss, og derfor vil terskelen være lav for å slippe igjennom, sier Buljo som er prosjektleder for valgdekningen.

Tilbudet gjelder altså for både publikum og politikere. En del av tanken med «Valgdebatt - sametingsvalget 2013» er å skape en dialog mellom disse gruppene. Tradisjonelle leserinnlegg i avisene er enveiskommunikasjon.

– Vi åpner muligheten for kommentering av alle innlegg. Det gjør at leserne og forfatteren av innlegget raskt og effektivt kan kommunisere med hverandre. Slik kan samtalen utvides og nye og viktige momenter kan bringes opp, sier Ann-Irene Buljo.

Relevant tilleggsinformasjon

For å kommentere et innlegg på NRK Sápmis nettside, er det nødvendig å registrere seg på kommentarsystemet Disqus.

I tillegg legges lenker av innleggene på NRK Sápmis profiler på Twitter og Facebook, og der er det også mulig å få til en dialog.

– Vi i NRK Sápmi mener dette er en fin mulighet for både publikum og politikere til å debattere saker de er opptatt av. Selvsagt vil folk også gjøre dette via sosiale medier og på andre nettsteder, men det er på NRK Sápmi hvor det mest relevante stoffet om sametingsvalget er gjort tilgjengelig for folk. Vi kan blant annet legge inn relevante opplysninger som for eksempel fakta om valgkretsen innlegget handler om, forteller redaksjonssjef Ann-Irene Buljo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK