Hopp til innhold

Bred enighet, men svekket praksis

De kjenner til mange som ikke får samiskundervisning på skolen. Noen har til og med opplevd det selv. Men de ønsker ikke å enes om felles tiltak.

Politikerpanel valgsending NRK Sápmi

Språkstyrking i praksis er ikke bestandig like enkelt. Panelet bestående av Ellinor Marita Jåma (ÅG), Beaska Niillas (NSR), Johan Vasara (Ap) og Hartvik Hansen (Árja) hadde forskjellige forslag på hvordan røkte sitt morsmål.

Foto: Lisa Marie Anti / NRK

Som ventet var alle de fire kandidatene til sametingsvalget enige i kveldens valgprogram om språk fra NRK Sápmi, om at alle skal ha rett til å lære samisk og bruke språket.

Men selv med en så bred enighet, er det naturlig nok ikke rom for felles forslag i en valgkamp.

Panelet var denne gang satt sammen av Ellinor Marita Jåma fra den sørsamiske lista Åarjel-saemiej Gïelh, Beaska Niillas for Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti, Johan Vasara for Arbeiderpartiet og Hartvik Hansen for Árja.

Debattantene prøvde så godt de kunne å fremme forskjellige forlag på hvordan deres parti ønsker å sette intensjonen ut i praksis.

Eget ombud eller fylkesmannen

Et eget språkombud er NSR sitt forslag. Språkombudet skal komme med strakstiltak og rydde opp i situasjoner med for eksempel manglende undervisning på skolene eller manglene tolking i helsesektoren.

– Språkombudet skal være under Sametinget med en egen administrasjon, forklarte Beaska Niillas. Han representerer NSR i Østre valgkrets.

Arbeiderpartiet mener derimot at nåværende klageinstans i form av fylkesmannen er bra nok. Partiet foreslår å styrke det systemet som allerede er på plass.

– Jeg mener at Sametingets oppgave bør bli å bygge opp systemer for kommuner for å bevisstgjøre om deres ansvar, sa Johan Vasara (AP) fra Ávjovárri valgkrets.

– Begynt på oppgaven

Ellinor Marita Jåma, som representerer den sørsamiske lista Åarjel-saemiej Gïelh, viser til språkmeldingen som Sametingets plenum har behandlet. Meldingen skal sørge for lik rett til språktilbud for alle over hele landet.

– Jeg har selv vært i den situasjonen å ikke få den undervisningen jeg hadde rett på, og vet at det fortsatt er hverdagen for mange skolebarn, sa Jåma,

Hun mener at den jobben sametingsrådet har gjort ved utarbeidelsen av språkmeldingen er en god start på jobben med å sikre et godt samisk tilbud på alle nivåer.

– Spesielt viktig er det å jobbe opp mot barnehager da det er der grunnlaget for språket blir gjort, sa Jåma.

Árja valgte å trekke frem at språksituasjonen i samiske kommunene også må styrkes.

– Vi ser hvilken stor betydning språksentrene har hatt i områder hvor samisk er minoritetsspråk, men vi må ikke glemme at det er behov for språksentre også i samiske kommuner som Karasjok og Kautokeino, sa Hartvik Hansen fra Østre valgkrets.

Hansen mener at sentrene kan røkte språket og at de ved hjelp av teknologiske løsninger kan være behjelpelige med fjernundervisning til steder hvor det mangler samiske lærere.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.