Av Mona Solbakk, direktør i NRK Sápmi.
Kritikerne hevder at vi blant annet gjennom et humorinnslag i sesongpremieren til talkshowet Studio Sápmi bidrar til seksualisering av kvinner. Og at vi derfor er med på å normalisere en voldtektskultur.
Vi har også i ettertid fått kritikk for ikke å ta denne kritikken tilstrekkelig alvorlig.
Viktig debatt
La det være helt klart: disse påstandene og tilbakemeldingene tar vi svært alvorlig. Det er imidlertid vanskelig for oss å kjenne oss igjen i disse beskrivelsene, særlig fordi vi gjennom vår journalistikk i lengre tid har hatt fokus nettopp på vold og voldtekt mot samiske kvinner.
Debatten om kvinnesyn i Sápmi er svært viktig. Og at kritikken nå rammer oss – det får vi tåle og prøve å svare på.
For vi heier på debatten, og disse utfordringene er noe vi har jobbet mye med å belyse.
Derfor vil jeg vie en del av denne teksten til å si mer om forhold for kvinner i det samiske samfunnet. Dette er store, såre og vanskelige temaer som fortjener spalteplass og oppmerksomhet.
Humor kan være vanskelig
Jeg må likevel kommentere kort det som startet debatten denne gangen, nemlig sketsjene som ble laget i forbindelse med vårt talkshow «Studio Sápmi».
I høstens fornyelse av programmet ønsker vi å fortsette å satse på humor ved siden av å belyse aktuelle temaer og løfte fram sterke mennesker, historier, kunstnere og musikere fra Sápmi.
Men som man noen ganger får erfare, er det slik med humor at det ikke alltid treffer - eller den treffer veldig ulikt.
Noen synes det er morsomt og andre ikke i det hele tatt. Denne gangen er det sketsjene som forsøker å gjøre narr av visse typer menn og holdninger som treffer ulikt, og som skaper debatt.
Vi lytter
Kritikken som fremmes mot oss og debatten som har oppstått, lytter vi til og lærer av. Det vil utvikle både oss som kringkaster og vårt tilbud til publikum. Det er helt avgjørende for vårt arbeid at vi får tilbakemeldinger og at vi lytter.
I denne konkrete saken ønsker vi å vite mer om hvordan våre humorinnslag tas imot av publikum, akkurat som vi ellers ønsker tilbakemeldinger om nyhetsdekning, fiksjon, programmer for barn og unge og andre sjangre.
Vår konkrete oppfølging denne gangen er at vi tar en intern gjennomgang, og at vi har invitert de elleve som har gått sammen om en kritikk av oss til et møte.
På denne måten kan vi sammen gå dypere inn i dette. I tillegg vil vi løfte saken til Samisk programråd.
Kvinnesyn og kultur må endres
For en tid tilbake satte NRK Sápmi som ambisjon å bryte tausheten og utfordre tabuene rundt temaet kvinnesyn og vold mot kvinner.
Alle redaksjoner hos oss har over tid tatt tak i ulike problemstillinger og har belyst disse i alle plattformer og innen sjangre som nyhets- og reportasjejournalistikk (nett, TV, radio), underholdning/talkshow (Studio Sápmi), kultur (for eksempel Mihá-konserten), og i vårt barneinnhold på NRK Super.
Flere modige kvinner har fortalt rystende historier om vold, overgrep og voldtekt i det samiske samfunnet.
De forteller om redselen for ikke å bli trodd av politi, myndigheter, venner og familie. De forteller om angst for å bli utstøtt av familie og slekt. Og de forteller om frykten for tap av egen identitet og om tap av eierskap til egen kropp.
Vi har fått høre sterke historier som den om mor og datter som begge ble voldtatt, Trine Lise som ble sovevoldtatt og Aina Madelen (18) som ikke går alene fra fest i frykt for å bli voldtatt.
Disse historiene er sjokkerende historier om enkeltskjebner, men forteller også om et samfunn og en kultur som aksepterer vold og overgrep.
Et samfunn der halvparten av våre kvinner opplever dette. Det samiske samfunnet er et samfunn der overgrep og vold er så omfattende og normalisert at vi risikerer å knapt legge merke til det. Det gjør vondt å skrive, men det må sies.
Å endre dette samfunnet vil kreve noe av oss alle.
Om NRK Sápmis innhold gir en opplevelse av at vi ikke bidrar til endring, ja da lover jeg at vi skal lytte.
Fortsett å gi oss tilbakemeldinger
Vi ønsker direkte dialog med vårt publikum. Til den enkelte vil jeg si: kontakt oss om det er noe du savner eller noe du liker, om du har ris eller ros. Alle tilbakemeldinger er viktig for oss. Del din opplevelse av vårt tilbud med oss og bidra til å gjøre oss bedre.
I NRK Sápmi har vi dessuten et organ som følger med på og vurderer vårt programtilbud. Slik hele NRK har Kringkastingsrådet, har vi Samisk programråd. Ønsker du å sende inn en klage eller tilbakemelding via Samisk programråd, så kan du enkelt gjøre det.
NRK Sápmi ja nissonoaidnu sámi servodagas
Mona Solbakk, NRK Sámi direktevra
Maŋemuš áigge lea NRK Sápmi moitojuvvon sihke mediain ja váidalusaid bokte. Moaitit oaivvildit ee. ahte mii seksualiseret nissoniid iežamet humorbihtážiin, mii lei Studio Sámis. Ja ahte mii dan láhkai leat mielde dohkkeheamen veagalváldinkultuvrra. Dasto moitojuvvon ahte eat oro duođas váldimin moaitagiid.
Dehálaš digaštallan
Vai jo lea áibba čielggas: dáid čuoččuhusaid ja moaitagiid váldit hui duođas. Seammás lea váttis dovdat iežamet dan govas mii sárgojuvvo, erenoamážit go justa fal veahkaválddálašvuohta ja veagalváldin sámi nissoniid vuostá lea guhká leamaš guovddážis min journalistihkas.
Digaštallan nissonoainnu birra Sámis lea erenoamáš dehálaš. Ahte mii dál moitojuvvot – dan gal fertet gierdat ja geahččalit vástidit. Mii han duođai dáhttut dán digaštallama, ja mii leatge dáid hástalusaid viggan čalmmustit. Danin dán čállosisge čálán eanet nissoniid dili birra Sámis. Dát viiddes, váttes ja rašis fáddá ánssáša fuomášumi ja saji.
Humor sáhttá leat váttis
Mun ferten gal oanehaččat kommenteret dan mii vuolggahii digaštallama dán vuoro, namalassii min suohttasat mat ráhkaduvvojit Studio Sápmái. Dán čavčča prográmmas joatkit humoriin seammás go čalmmustit áigeguovdilis fáttáid ja loktet ovdan searas olbmuid, muitalusaid, dáiddáriid ja musihkkáriid Sámis. Muhto nugo muhtimin vásiha, de lea nu humoriin ahte dat ii álo deaivva – dahje dat deaivá iešguđet láhkai. Muhtimiid mielas lea somá ja earáid mielas ii leat álggage somá. Dán vuoro lea sáhka humorosiin, mat geahččalit bilkidit viissislágan almmáiolbmuid ja guottuid, ja dat bohciidahtte digaštallama.
Mii guldalat
Moaitagat, mat ovddiduvvojit midjiide ja digaštallan mii lea vuolggahuvvon, dan guldalat ja das oahppat. Dát ovdánahttet min sáddehahkan ja min fálaldaga publiikii. Min bargui lea áibba mearrideaddjin ahte mii gulahallat publiikkain ja ahte mii guldalat. Dán konkrehta áššis háliidat gullat mo publiika vuostáiváldá min humorosiid, justa seamma láhkai go dáhttut gullat mo vásihat min ođasgokčama, mánáid ja nuoraid prográmmaid ja eará fálaldagaid. Min konkrehta čuovvoleapmi dán vuoro lea ahte mii siskkáldasat árvvoštallat ja geahčadat ášši, ja mii leat bovden čoahkkimii joavkku, mii lea moaitán min. Ná sáhttit ovttas čiekŋudit dása. Dasalassin loktet ášši Sámi prográmmaráđđái.
Nissonoaidnu ja kultuvra ferte rievdat
NRK Sápmi lea muhtun áiggi dás ovdal bidjan mihttun cuvkešgoahtit jávohisvuođa ja hástalit tabuaid nissonoainnu ja veahkaválddálašvuođa hárrái. Buot min doaimmahusat leat journalisttalaččat lokten ja čalmmustan iešguđetlágan beliid ja čuolmmaid, sihke ođđasiid ja reportášaid bokte (neahtas, radios ja tv:s), guoimmuhemiin/talkšovvain (Studio Sámis), kultursuorggis (nugo Mihá-konsearttas), ja mánáidsisdoaluin NRK Super lávddiin.
Máŋga duostilis nissona leat rahpasit muitalan suorggahahtti veahkaválddálaš vásáhusaid, illastemiid ja veagalváldimiid birra sámi servodagas. Sii muitalit man sakka ballet ahte politiijat, eiseválddit, ustibat, bearašlahtut eai jáhke sidjiide. Sii muitalit man sakka ballet bearraša ja soga olggoštišgoahtit sin. Ja balu massimis identitehtaset ja massimis oamasteami iežaset gorudii. Mii leat gullan daid issoras muitalusaid eatni ja nieidda birra geat goappašagat leaba veagalváldon, Trine Lise gii oađedettiin veagalváldui ja Aina Madelen (18) gii ii duostta feasttas okto vázzit ruoktot. Dát muitalusat leat issoras muitalusat ovttaskas olbmuid vásáhusaid birra, muhto muitalit maiddái servodaga ja kultuvrra birra, mas veahkaváldi ja illasteapmi lea dohkkehuvvon. Dá lea servodat gos bealli min nissoniin vásiha dán. Sámi servodagas lea veahkaváldi ja illasteapmi nu dábálaš ahte mii illá áddet ja mearkkašatge dan. Dat bávččaga čállit dan, muhto dat ferte daddjot.
Rievdadit servodaga gáibida juoidá mis buohkain. Jos fal NRK Sámi sisdoallu addá dakkár vásáhusa ahte mii eat váikkut rievdadeapmái, na de lohpidan guldalit.
Rávvejehket áinnas min
Mii dáhttut gulahallat iežamet publiikkain njuolga. Váldde minguin oktavuođa jos váillahat juoidá dahje jos lea juoga masa liikot, jos dus lea rápmi dahje rissi. Buot oktavuođaváldimat leat dehálaččat midjiide. Muital midjiide mo don vásihat min fálaldagaid ja veahket min buoridit fálaldagaideamet.
NRK Sámis lea maiddái iežas orgána, mii čuovvu ja árvvoštallá min prográmmafálaldaga. Olles NRK várás lea NRK sáddehatráđđi, ja mis lea Sámi prográmmaráđđi. Jos dáhtot sáddet váidalusa, rámi dahje dieđu Sámi prográmmaráđi bokte, de sáhtát dan dahkat.